Protection of civilians in theory - a comparison of UN and Nato approaches

Beskyttelse av sivile har i stadig økende grad blitt et uttalt mål i freds- og stabiliserings-operasjoner, men sivile ser ikke ut til å være verken tryggere eller bedre beskyttet enn før. FN og Nato tilnærmer seg dette på ulike måter ved å fokusere henholdsvis på ’hvordan beskytte’ og ’hvordan ikke drepe’, men begge strever likevel med å omsette den strategiske vektleggingen av sivile til faktisk beskyttelse. I realiteten innebærer beskyttelse av sivile en rekke tilsynelatende uoverkommelige utfordringer, særlig med hensyn til bruk av militærmakt. I denne rapporten blir intensiteten av trusselen mot sivile, fiendens motivasjon, viktigheten av fysisk beskyttelse og antall tilgjengelige styrker identifisert som faktorer som gjør det særlig vanskelig å finne militærmaktens nytteverdi for å beskytte sivile. Selv om effektiv beskyttelse av sivile fremstår som et nærmest umulig mål, kan likevel graden av måloppnåelse forbedres gjennom en mer genuin samordning av mål og virkemidler. En slik samordning må ta utgangspunkt i en teoretisk forståelse av beskyttelse av sivile som tar høyde for omfanget av oppgaver som dette krever, utfordringene beskyttelse innebærer og operasjonelle konsekvenser for de militære. Rapporten argumenterer for at et åpenbart første steg vil være å videreutvikle og forbedre eksisterende doktriner, direktiver, praktiske tilnærminger og trening på beskyttelse. I dag gir disse i liten grad veiledning om hvordan beskyttelsesaktiviteter kan utføres.