The European Arctic after the Cold War - how can we analyze it in terms of security

Som sikkerhetspolitisk arena har nordområdene gjennomgått store og viktige endringer etter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens oppløsning. Under den kalde krigen var Barentshavsregionen et av verdens tyngst militariserte områder. Sovjetiske så vel som vestlige tilnærminger til regionen var langt på vei styrt av overordnete sikkerhetspolitiske hensyn. I dag betraktes regionen i økende grad som en arena for grenseoverskridende samarbeid, og ikke som et sensitivt militært operasjonsteater. Demilitariseringen og kommersialiseringen av mellomstatlige relasjoner i nordområdene er imidlertid verken total eller irreversibel. Nye sikkerhetsutfordringer har kommet til, og stereotype oppfatninger fra den kalde krigen setter fortsatt fra tid til annen sitt preg på trusselbilder og øst-vest-relasjoner i regionen. Siktemålet med denne rapporten er å diskutere styrker og svakheter ved ulike teoretiske tilnærminger som kan anvendes i analyser av nordområdene som sikkerhetspolitisk arena etter den kalde krigen. Teoriene diskuteres på bakgrunn av regionens spesielle særtrekk og historie. De fire tilnærmingene som diskuteres er strategiske studier, sikkerhetiseringsteori (”securitization theory”), teorien om regionale sikkerhets-kompleks (”regional security complex theory”) og teorien om menneskelig sikkerhet (“human security”). Rapporten konkluderer med at alle fire tilnærminger har mye å tilføre til vår forståelse av temaet, men at den såkalte Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori kan være spesielt relevant.