USA og Europa – fremdeles et sikkerhetsfellesskap?

I denne artikkelen diskuterer vi den endrede karakteren av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk i lys av utviklingen i amerikansk utenrikspolitikk. Med Donald J. Trump som president studerer vi de viktigste drivkreftene i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk i spenningen mellom europeisk strategisk autonomi og suverenitet på en side, og forholdet til USA som hegemon innenfor det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet på den andre. Vi legger en organisasjonsteoretisk tilnærming til grunn og diskuterer både instrumentelle og institusjonelle forklaringer. Vi søker å forklare viktige EU-initiativer fra senere år som det europeiske forsvarsfondet, det permanent strukturerte samarbeidet og den kommende forsvarsindustrielle strategien og demonstrerer at Nato i økende grad blir avhengig av EU-prosessen. Nato blir følgelig en viktig pilar i utformingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Denne styrkingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk har sin begrunnelse i eksterne forhold. Det russiske angrepet på Ukraina og den endrede karakteren av amerikansk utenrikspolitikk bidrar til å utvikle EUs strategiske autonomi. Dette viser et viktig kjennetegn ved europeisk integrasjon som omhandler hvordan EU aktivt søker å påvirke og omforme sine internasjonale omgivelser. Den viktigste begrensningen er at dette saksområdet fremdeles er intergovernmentalt organisert.