Sikkerhetsaspekter ved kjernekraft i Norge

Debatten om Norge bør satse på kjernekraft pågår i perioden denne rapporten skrives. Debatten omfatter i liten grad spørsmål om samfunnssikkerhet, sårbarheter i krise og krig og prinsipielle, langsiktige ikke-spredningsaspekter forbundet med kjernekraft. Denne rapporten bidrar med en kunnskapssammenstilling for å bidra til en mer fullstendig debatt om kjernekraft i Norge. Rapporten utdyper spesielt fire aspekter:

• Det finnes historiske eksempler på preventive angrep og forsøk på sabotasje mot kjernefysiske anlegg – og ikke minst krigshandlinger ved kjernekraftverk i Ukraina. Disse forteller oss også om hva slags hendelser vi bør planlegge og dimensjonere beredskapen for dersom kjernekraft skal etableres i Norge.

• Det globale kjernekraftmarkedet er dominert av noen få, statlig styrte aktører, og både kjernekraft- og petroleumssektorene har vært gjenstand for ren maktpolitikk av store tilbyderstater. En eventuell etablering av kjernekraft i Norge bør derfor inkludere et langsiktig (1) blikk på hvilke statlige aktører vi i så fall gjør oss avhengige av.

• Kjernekraftinfrastruktur må ses på som samfunnskritisk infrastruktur. Anleggene må underlegges sikkerhetsloven og objektsikringsinstruksen, og personell med fysisk tilgang bør sikkerhetsklareres. Både aktive anlegg og anlegg som er under dekommisjonering, men ikke friklasset ennå, bør underlegges fysisk sikring med tanke på både statlige og ikke-statlige trusler i fred, krise og krig.

• Uranbasert kjernekraftteknologi gir opphav til plutonium bundet i brukt brensel, og bruk av thorium gir opphav til våpenanvendelig uran-233. Den internasjonalt mest aktuelle slutthåndteringsstrategien for brukt brensel er direkte deponering i geologiske deponier etter flere tiår med kjøling. Slike deponier vil utgjøre enorme, kunstige forekomster av plutonium i hundretusenvis av år. All planlegging bør derfor ta innover seg risikoen for at framtidige regimer eller ressurssterke aktører vil kunne grave opp deponert brensel, separere plutonium og bruke det i kjernevåpen.

Forfatter: Halvor Kippe

1) I utgangspunktet i et planlagt anleggs forventede levetid, som typisk er flere tiår. Dersom en legger opp til å motta tjenester for sluttbehandling (inkludert deponering) av brukt brensel, må også dette tidsperspektivet tas med i betraktningene.