Sikkerhetsaspekter mangler i den norske kjernekraftdebatten
Norge risikerer å pådra seg langsiktige sårbarheter gjennom en satsing på kjernekraft, advarer FFI-forsker Halvor Kippe.
Bør Norge satse på kjernekraft? Debatten har våknet til liv de siste årene. Noen mener vi må gjøre det for å nå klimamål og klare det grønne skiftet. Andre mener vi bør gjøre det for å sikre Norge nok og billig energi i en ustabil verden.
Akkurat nå jobber et regjeringsutnevnt utvalg med å utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i her til lands. Utvalget skal levere sin konklusjon 1. april 2026.
Har vi glemt sikkerheten?
En ny FFI-rapport ser på hvordan en satsing på kjernekraft kan påvirke norsk sikkerhet. Rapporten er skrevet av Halvor Kippe, som har jobbet med kjernevåpenteknologi og kjernefysisk flerbruksteknologi ved FFI siden 2003.
– Jeg mener det er vesentlige spørsmål som ikke er med i den norske debatten. Det er nesten ingen som snakker om samfunnssikkerhet, sårbarheter i krise og krig eller prinsipielle, langsiktige ikke-spredningsaspekter, sier Kippe.
– Denne rapporten er et forsøk på å bidra til en mer fullstendig debatt.
I en ny episode av podkasten Ugradert kan du høre mer om arbeidet Kippe har gjort.
Fare for sabotasje
Rapporten tar for seg fire aspekter ved kjernekraft.
- Faren for angrep og sabotasje mot kjernekraftverk. Hva slags handlinger bør vi forberede oss på?
- Det globale kjernekraftmarkedet: Hvem er det vi gjør oss avhengig av hvis vi begynner med kjernekraft?
- Kjernekraft som samfunnskritisk infrastruktur. Hva krever det egentlig av oss å sørge for sikkerheten rundt slike anlegg?
- Risiko for spredning.
Vi har sett i Ukraina at det har foregått kamphandlinger inne på området til kjernekraftverk.
Hva om det blir krig i Norge? Hva skjer om ansatte ved kjernekraftverk må evakuere på kort varsel? Hva skjer om den eksterne strømtilførselen blir borte over flere dager? Hva skjer om vannforsyningen til kjøling forsvinner. Kan radioaktive materialer komme i feil hender? Kan kjernekraftverk bli mål for andre angrep enn fysiske, for eksempel cyberoperasjoner?
– Vi må spørre oss hvilke ekstra faremomenter kjernekraftinfrastruktur kan føre til på norsk jord. Det må tas med i debatten om lokalisering og fysisk sikring, sier Kippe.
Krever strenge sikkerhetstiltak
Kjernekraftverk kan også være fristende mål for terrorister som ønsker å spre frykt, eller aktivister som er villige til å gå drastisk til verks for å få oppmerksomhet rundt sin sak. Her mener Kippe det er innsidertrusselen som har størst potensial til å føre til hendelser med konsekvenser for personell og nærmiljø.
Sabotasje mot kjølepumper vil være spesielt kritisk.
11. mars 2011 førte en tsunami til svikt i kjølingen og flere eksplosjoner ved Fukushima kjernekraftverk i Japan.
– Fukushima-ulykken skyldtes ikke villede handlinger, men viser hvor omfattende utslipp man kan vente dersom sabotasje fører til langvarig tap av kjøling, sier Kippe.
– Dette understreker betydningen av å kreve sikkerhetsklarering av personell ved slike anlegg. Det er også åpenbart at eventuelle kjernekraftverk må omfattes av sikkerhetsloven og objektsikringsforskriften, sier Kippe.
Han mener vi heller ikke må glemme den psykososiale belastningen på befolkningen i nærheten av slike anlegg.
Kan gjøre oss avhengige av "atomsupermakter"
I dag er det autoritære stormakter som Kina og Russland som dominerer markedet for kjernekraftteknologi. Fra 2019 til utgangen av 2024 ble det startet bygging av 35 nye kjernekraftreaktorer i verden. Samtlige bygges av russiske og kinesiske statlig styrte selskaper.
Industrien i Europa og Nord-Amerika har mer enn nok med å forsøke å erstatte reaktorer som stenges ved slutten av sine livsløp, hevder Kippe.
– Før vi etablerer kjernekraft i Norge bør vi se på hvilke statlige aktører vi i så fall gjør oss avhengig av, sier han.
– Det er viktig å huske på at tidslinjene for å planlegge og etablere kjernekraft er lange. Det internasjonale politiske landskapet og globale markedsposisjoner kan endres mye før en bindende beslutning om anskaffelse skal tas.
– Et stort etisk dilemma
Kippe advarer også mot lagrene med brensel norsk kjernekraft vil etterlate seg.
Eksisterende standard kjernekraftteknologi bruker uranbrensel. I uranbrensel vil det oppstå plutonium. Ved å drive en standard kjernekraftreaktor, av den typen du finner i Sverige og Finland, produserer du 200-300 kilo plutonium per år for én reaktor. Plutonium finnes ikke i naturen fra før. Geologisk deponering sees på som den sikreste måten å lagre avfallet.
– Plutonium i alle sammensetninger kan brukes i kjernevåpen. Den viktigste isotopen, plutonium 239, har en halveringstid på 24000 år. For framtidige regimer, som ønsker å bygge et kjernevåpenarsenal, vil det være enklere å grave seg 500 meter ned til et deponi og hente ut brenselet, enn å bygge eget produksjonsanlegg, sier Kippe.
– Jeg sier ikke at det er en enkel oppgave. Men når tidsperspektivene er så lange som de er – vi snakker om tusenvis av år – så mener jeg at det er en betydelig uteglemmelse å ikke ta med det i diskusjonen. For det er et stort etisk dilemma. Norge bør ta stilling til om vi ønsker å etterlate oss tonnevis med plutonium til de som styrer her om mange hundre år.
Han er tydelig på at rapporten ikke er ment som en komplett drøfting for eller mot kjernekraft.
– Det er en masse legitime og gode grunner til å heie på kjernekraft. Min jobb er å sette fokus også på de farlige, negative sidene. Jeg ønsker å bidra til en mer fullstendig debatt og mer kunnskap om de langsiktige sikkerhetskonsekvensene av kjernekraft, slik at vi ikke tar en beslutning basert på kortsiktige gevinster, avslutter Kippe.
