Nord-Koreas kjernevåpen

FFI har publisert en ny rapport om Nord-Koreas kjernefysiske evner og doktriner. Rapporten vurderer i hvilken grad landets faktiske kjernevåpenkapabiliteter støtter den kommuniserte doktrinen.

North Korea's leader Kim Jong Un is seen as the newly developed intercontinental ballistic rocket Hwasong-15's test was successfully launched, in this undated photo released by North Korea's Korean Central News Agency (KCNA) in Pyongyang November 30, 2017. REUTERS/KCNA ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY. REUTERS IS UNABLE TO INDEPENDENTLY VERIFY THIS IMAGE. SOUTH KOREA OUT. NO THIRD PARTY SALES. NOT FOR USE BY REUTERS THIRD PARTY DISTRIBUTORS     TPX IMAGES OF THE DAY
Nordkoreansk Hwasong-15-missil. Foto: Kcna/Reuters/NTB Scanpix

Det er sjefsforsker Halvor Kippe, som har skrevet FFI-rapporten «Nuclear weapons capabilities and doctrines in North-Korea». Denne rapporten blir presentert på et FFI-forum 26. februar, dagen før det annonserte møtet mellom presidenten Donald Trump og Nord-Koreas statsoverhodet Kim Jong-un.

Det nordkoreanske atom- og missilprogrammet har hatt en akselerert utvikling under Kim Jong-un. FFI har undersøkt offisielle nordkoreanske uttalelser om kjernevåpenbruk og analysert dem i en doktrinekontekst. Videre har FFI vurdert i hvilken grad landets faktiske kjernevåpenkapabiliteter støtter den kommuniserte doktrinen.

Hvilken troverdig evne?

Etter seks underjordiske prøvesprengninger og talløse ballistiske missiltester har landet nå en troverdig evne til å true militære og sivile mål i Japan og Sør-Korea med kjernefysiske ballistiske mellomdistansemissiler. Også amerikanske luft- og sjøstridskrefter på Guam ser ut til å være innen rekkevidde for ett av de mest moderne ballistiske missilene til Nord-Korea, Hwasong-12.

Videre har landet med hell testet to typer ballistiske missiler med sannsynlig rekkevidde til å nå fastlands-USA med termonukleære sprengladninger, Hwasong-14 og Hwasong-15.

Sentrale spørsmål om missilenes pålitelighet, presisjon og overlevelsesevne ved tilbakevending til atmosfæren gjenstår før denne evnen er troverdig. Amerikanske ledere kan likevel ikke lenger utelukke at Nord-Korea kan lykkes i å ødelegge minst én av deres storbyer med slike missiler. Den strategiske balansen er endret i Nord-Koreas favør.

Kjernevåpen

Kjernevåpen er de mest dramatiske masseødeleggelsesvåpen som eksisterer. Deres eksistens og mulige bruk, tilsiktet eller ikke, har utgjort en betydelig trussel siden 1945. de har også vært en vesentlig del av globale forsvars- og avskrekkingsstrategier.

FFI har siden instituttet ble grunnlagt bygd opp unik nasjonal kunnskap om kjernevåpens oppbygging, virkemåte og konsekvenser ved bruk. Samt all tilhørende infrastruktur med produksjon, transport, håndtering og lagring av ulike materialer og komponenter. Instituttet har på denne måten bidratt med et teknologisk grunnlag for Forsvarets og andre norske myndigheters vurderinger.

Norge må selv besitte grunnleggende kunnskap om kjernevåpen da Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen forbyr utveksling av slik informasjon mellom land. FFIs kunnskap om kjernevåpen brukes i løpende analyser og rådgiving om trussel, beredskap, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll for norske myndigheter.

Jørn Osmundsen er spesialrepresentant for nedrusting i Utanriksdepartementet.

Uttalt kjernevåpendoktrine

Nord-Korea har signalisert med ord og handlinger at de er villige til å angripe militære mål i Guam, Japan og Sør-Korea med kjernevåpen dersom de vurderer at USA forbereder en invasjon eller et større angrep. Denne villigheten til å krysse den kjernefysiske grensen i forkant av konvensjonell aggresjon kalles asymmetrisk eskalering. Det er et sentralt element i den nordkoreanske deklaratoriske kjernevåpendoktrinen.

Nord-Korea har mulighet til å ødelegge amerikanske storbyer med de mest langtrekkende missilene sine. Dette gjør at Pyongyang håper at USA vil vegre seg for å gjengjelde et kjernefysisk førsteslag mot militære mål i regionen. I tillegg ønsker de å komme sine allierte til militær unnsetning i andre sammenhenger.

Usikkerhet

Dette andre hovedelementet i den nordkoreanske doktrinen har allerede begynt å gjøre seg gjeldende. Til tross for at den nordkoreanske evnen langt fra er bevist og de langtrekkende missilene foreløpig er sårbare mot forkjøpsangrep. En slik avskrekking gjennom en mindre troverdig gjengjeldelsesevne kalles førsteslagsusikkerhet, siden motparten ikke kan regne med å slå ut alle nordkoreanske kjernevåpenstyrker i et førsteslag. En slik styrkestruktur er påfallende lik den kinesiske rundt 1980, men den strategiske situasjonen er en ganske annen.

Hva skjer videre?

Den nye situasjonen gjør at Nord-Korea og USA enten må finne en form for stabil, gjensidig avskrekkingsrelasjon, eller løse de sikkerhetsutfordringene som gjør at Nord-Korea ønsker kjernevåpen i utgangspunktet.

Tema

Samfunnssikkerhet

Hvor lett er det å ramme oss?