Er det mulig å spare tre milliarder uten at det går utover noe?

Ja, sier en gruppe FFI-forskere. De tror at Forsvaret til og med kan bli mer effektivt, bare det spares riktig.


Dette er en videokast av hele FFI-frokosten som fant sted tirsdag 8. september 2020. Foredragene begynner ca syv minutter ut i sendingen og debatten starter etter ca en time og 15 minutter.

– Effektivisering er et nødvendig gode, ikke et onde, for Forsvaret. 

Det sier Espen Skjelland, forskningsdirektør ved FFI. Under høstens første FFI-frokost innledet han med å peke på hvor mye som kan gjøres både med drift og investeringer, og det uten at personellet trenger å føle at de nok en gang blir utsatt for sparekniven. Frokostmøtets tema var formulert slik: «Effektivisering i forsvarssektoren – får vi det til?». 

Svaret er et tydelig «ja», mener direktøren.

Ikke traurige tiltak

– Effektivisering er ikke enkle og traurige innsparingstiltak, som mindre reisevirksomhet og dårligere støttetjenester. I analysen vår har vi funnet få slike tiltak. Forsvaret har nemlig arbeidet med effektivisering lenge, sa Skjelland. 

– Vi ser at det er mulig å innføre digitale verktøy og profesjonalisere støttevirksomheten. Slik kan Forsvaret få billigere varer og tjenester, mindre kostbare våpensystemer og en mer strømlinjeformet administrasjon.

Årsgevinst

Skjelland lot forskningsleder Sverre Kvalvik og forskerne Kristin Waage, Helene Berg og Brage Lien utdype hvor potensialene ligger. Gevinsten ved å følge forslagene til FFI-forskerne kan ligge mellom 1,6 og 3 milliarder kroner i året. Det er mye – også i et budsjett som per i dag utgjør rundt 60 milliarder kroner i året, og som stadig vokser. 

Manglende modenhet

Mange har trukket i tvil om det er mulig å spare noe som helst. Det gjelder både politikere og fagforeninger. FFI-forskerne mener derimot det er et betydelig økonomisk handlingsrom.

På det fulltegnede frokostmøtet i Oslo Militære Samfunds lokaler fikk publikum blant annet høre hvordan lav digital modenhet og uryddig IKT-virksomhet fører til unødig pengebruk.

I Forsvaret foregår altfor mye saksbehandling og feilretting manuelt. Etatene samarbeider for dårlig. Mange har for liten innsikt i moderne drift. Bygningsmassen kan fortsatt reduseres. Det gagner heller ikke budsjettene at nesten alle igangsatte prosjekter blir forsinket. 

Samtidig framhever forskerne miljøer i Forsvaret som gjennom lokale forbedringer både har spart penger og økt kvaliteten i egne systemer. Mye handler om vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi.
 

Kjøp mer hyllevare

Flere automatiserte systemer og bedre prosess ved anskaffelser er bare deler av løsningen. Driftskostnader på materiell får dessuten for lite oppmerksomhet, mener forskerne, som peker på at flere sivile løsninger og hyllevarer vil spare store beløp. En respondent sa det slik, om dagens tilstand: «Brukerne eier ikke magemål – ‘godt nok’ holder ikke».

Et viktig premiss for arbeidet er at også forsvar er en konkurranseutsatt bransje når budsjettmidler skal fordeles. De enkelte enhetene må selv vise at den er i stand til å fornye og forbedre effektiviteten. Det gjelder også Forsvaret som helhet. Det må særlig se på områdene hvor det kan hentes mest gevinst.

Forslagene er realistiske

I to rapporter, den første fra 2019 og den andre fra i sommer, peker FFI-forskerne på at hvert gevinstområde fra FFI-rapporten er realistiske. Du finner begge rapportene lengre ned i saken.

– Det er mulig å oppnå betydelige forbedringer av Forsvarets leveranser. For å sikre at helheten lar seg gjennomføre, må forsvarssektoren heve modenheten for forbedring og effektivisering. Det må starte nå i 2020, sa forsker Brage Lien. 

fire forskere og en forskningsdirektør
– Ja, Forsvaret kan spare tre milliarder og likevel levere høyere kvalitet, konstaterer FFI-forskerne Sverre Kvalvik (til venstre), Helene Berg, Kristin Waage og Brage Lien og forskningsdirektør Espen Skjelland.

 

Tema

Langtidsplanlegging

FFI støtter den løpende langtidsplanleggingen i forsvarssektoren.