Forsvarets materiellinvesteringer – når vi målene?

Viktig å bruke penger fornuftig 

Onsdag 8. mai la FFI frem en fersk studie av materiellinvesteringer i forsvarsektoren. 

– Målet med studien er å bidra til bedre investeringsstyring, og dermed øke Forsvarets operative evne, sier forskningssjef Jan Erik Voldhaug. Han har skrevet rapporten sammen med forskerne Frida Waage Prebensen og Ane Ofstad Presterud. 

Bare i 2022 brukte Norge 20 milliarder kroner på nytt materiell til Forsvaret. Langtidsplanen for Forsvaret tilsier investeringer i materiell på over 600 milliarder over en 12 års periode. 

Det betyr ikke at Forsvaret har god råd. Skal vi bygge forsvarsevne må pengene brukes fornuftig. 

– Forsvarlig bruk av skattebetalernes midler er utrolig viktig for Forsvarets troverdighet. Vi må videreutvikle oss hvis vi skal få til dette på en god måte. Utviklingen må være kunnskapsbasert, sier Ane Presterud. 

Hva har de funnet ut? 

FFI har ikke målt om investeringene faktisk har gitt økt operativ evne. De har i stedet sett på strategiske føringer fra Forsvarsdepartementet: Følges de strategiske føringene? Hvorfor følges de ikke? Hva kan gjøres bedre? 

Underveis i arbeidet har Forskerne analysert data om Forsvarets prosjekter, intervjuet sentrale personer som jobber med investeringer i forsvarssektoren. De har også sendt ut en spørreundersøkelse til Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell. 

Rapporten peker på en rekke forbedringspunkter. 

• Det er uklart hvilke faktorer som avgjør hvordan materiellprosjekter prioriteres. 

• Det er en forskjell på hvordan prosjekter beskrives og hvordan de faktisk gjennomføres. 

• Det foregår et internt spill om investeringspenger. 

• Prioriteringsprosessene som ligger bak materiellanskaffelser, er lite gjennomsiktig og etterprøvbar. 

Forskerne presenterte også fire anbefalingsområder.

1. Retningslinjer og prosesser

Beslutninger må begrunnes og dokumenteres tydeligere. I tillegg må retningslinjer for investeringer i forsvarssektoren oppdateres slik at de stemmer overens med gjeldende praksis.

2. Datadrevet læring og planlegging

Det må stilles krav til registrering av prosjektdata, og legges til rette for oppbevaring av historiske data. Det må også etableres et felles investeringsstyringsverktøy

3. Investeringsstyring

Investeringsstyringen må kobles tettere mot styringen av driftsmidler. Det er også viktig at koblingen mellom investeringsstyring og etatsstyring styrkes.

4. Kunnskapsbehov

Forskerne har identifisert to områder som må studeres videre. For det første nyttestyring på porteføljenivå, og for det andre tidsbruk og flaskehalser ved investeringsbeslutninger og faseoverganger.

– Den manglende oppmerksomheten rundt hva slags driftsutgifter materiellanskaffelser vil gi, er den mest alvorlige utfordringen vi har avdekket, mener Jan Erik Voldhaug. 

– Det er vanskelig å lage gode estimater, og det er manglende eierskap til oppgaven. Etatene har ulike verktøy, og kan ikke alltid utveksle data. Dessuten ser vi at det er manglende tillit til realismen i estimatene blant personellet. 

Også her bør forsvaret lære av data fra tidligere anskaffelser, mener Voldhaug. 

Forskerne har også funnet noen positive tendenser. 

• Sektoren anskaffer mer ferdigutviklet materiell enn tidligere. Dette er i tråd med strategiske føringer og kan føre til mer effektive anskaffelser. 

• Kostnadskontrollen er generelt god i gjennomføringsfasen 

Program