Trekantsamarbeidet

Internasjonalt ser vi et forsvars- og sikkerhetspolitisk landskap preget av endring, stadig mer sammensatte sikkerhetsutfordringer og dyptgripende, raske teknologiske fremskritt.

Teknologiutviklingen medfører at militære operasjoner kan utføres mer effektivt, med høyere presisjon og lavere risiko i fremtiden, men også en endring der sivile og kommersielle kunnskapsmiljøer blir viktigere i fornyelsen av militært materiell. For forsvarssektoren blir det viktig å tilpasse seg og kontinuerlig utvikle evnen til å svare på nye trusler i et komplekst og dynamisk sikkerhetspolitisk landskap.

Den nasjonale forsvarsindustrielle strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar fremhever betydningen av en internasjonal konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. En norsk forsvarsindustriell kapasitet innenfor viktige teknologiske kompetanseområder er vesentlig for å sikre forsvarssektoren riktig materiell og kompetanse til rett tid. Dette øker Forsvarets evne til å ivareta nasjonal sikkerhet på områder der særnorske forhold krever spesiell kompetanse og som derfor anses vesentlige for å ivareta vårt forsvar og vår sikkerhet. 

Norge er et lite land med begrensede ressurser og midler både til egne militære styrker og til utvikling av teknologi og materiell i en nasjonal ramme. Vårt medlemskap i NATO er derfor en viktig bærebjelke i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norsk forsvars- og beredskapsevne defineres ikke bare av Forsvarets operative styrker og materiell, men også av den totale kompetansen og kapasiteten i landet. En konkurransedyktig norsk forsvarsindustri og kompetansebase utgjør en viktig del av vår nasjonale forsvarsevne.

Videre er FFI, som blant annet rådgiver for fremtidige løsninger og teknologi for forsvarssektoren, avhengig av godt samspill og innspill fra industrien for å kunne evaluere ny teknologi, samt rette inn sine aktiviteter på områder som vil være viktige for Forsvarets fremtidige operative behov. 

Gjennom en bevisst og spisset satsing på utvalgte teknologiske kompetanseområder har vi over mange tiår har vi evnet å utvikle en effektiv innovasjonsmodell, der det tette samarbeidet mellom brukermiljøer i Forsvaret, teknologimiljøene ved FFI og norsk forsvarsindustri står sentralt. Som et resultat av denne satsingen har Norge en forsvarsindustri som er nisjebasert, høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig, og med produkter og tjenester som også er etterspurt av våre allierte.

Dette vi kaller trekantmodellen 1.0, og eksempler på produkter fra denne utviklingen er Hugin autonome undervannsfartøy, Penguin og NSM sjømålsmissiler.

Norge bidrar dermed til å utvikle kostnadseffektive, kollektive forsvarskapasiteter gjennom å ta frem innovative teknologiske og konseptuelle løsninger. Ved å ha spisskompetanse og være internasjonalt ledende innenfor våre nisjeområder, blir vi en attraktiv samarbeidspartner både i militære operasjoner, trening og øving, innenfor forskning og utvikling og industrisamarbeid. Dette utgjør et viktig bidrag til byrdefordeling og alliansebygging.

En gjennomgang FFI foretok i 2018[1] av tidligere erfaringer, dokumenterer hvordan trekantsamarbeidet har gitt oss vesentlige fortrinn i form av kompetente og innovative teknologimiljøer, og en rekke svært avanserte og internasjonalt konkurransedyktige produkter.

Noen av suksesskriteriene er: brukerdrevet innovasjon, iterative utviklingsløp og tillitsbasert samarbeid. I tillegg har langsiktige prioriteringer og forutsigbar finansiering vært viktig for å utvikle nasjonale konkurransefortrinn. Videre har vekselvirkning mellom et nasjonalt og internasjonalt marked, gitt et større volum for norske forsvarsprodukter, noe som er en forutsetning for at nasjonal materiellutvikling skal være kostnadseffektivt for Norge, og samtidig gi en bærekraftig og langsiktig forretningsmodell for industrien.

Trekantmodellen versjon 1.0 har tjent Norge godt gjennom mange år. Likevel, i lys av pågående utviklingstrekk, har FFI sett at denne innovasjonsmodellen måtte få en ny dimensjon. Mens trekantmodell 1.0 egner for større prosjekter som går over flere år, så har FFI identifisert behov for at deler av Forsvarets materiell kan utvikles og anskaffes raskere, billigere og mer effektivt basert ved å ta mer kommersiell teknologi og kompetanse i bruk for å svare på nye trusler og oppgaver.

Den nye modellen som vi kaller trekantmodell 2.0 karakteriseres i større grad av raskere og mer iterative innovasjonsløp, eksperimentering og tidlig brukereksponering, utvidet SMB samarbeid, utnytte sivil kompetanse og industri, økt innslag av kommersiell teknologi, åpen arkitektur og modulbaserte systemer. En fellesnevner for dette er også et tillitsbasert og tidlig samarbeid, ikke bare mellom FFI – industri – forsvar, men også mellom forskjellige industribedrifter.

Ut fra dette og for at Forsvaret får tilgang til de riktige kapasiteter, er det en forutsetning at norsk industri ikke bare bidrar inn i bilaterale aktiviteter med FFI, men noen ganger deltar i større fellesaktiviteter som har relevans for Forsvarets operative behov. Dette skyldes i langt større grad enn før, at systemene som brukes i dag i stor grad krever interoperabilitet på tvers av domener. Således kan man si at Trekantmodell 2.0 inkluderer felles nasjonal innsats i å bidra til effektivisering av forsvarsforskning og innovasjon og som inkluderer både tradisjonelle bedrifter, samt sivile SMB virksomheter som har relevant teknologi for Forvaret.