Gjør neppe Norge mer robust mot påvirkningsoperasjoner
Det ferske lovforslaget mot uønsket, utenlandsk påvirkning vil ikke klare å verne oss mot illegitim aktivitet i sosiale medier og dataspill.
Kronikk
18. januar 2024
Regjeringen lanserte fredag et lovforslag som vil gjøre det straffbart å utføre påvirkningsoperasjoner på vegne av fremmede staters etterretningstjenester. Det vil endelig gi PST mulighet til å følge bedre med, forebygge rekruttering og straffeforfølge slik undergravende virksomhet, men neppe gjøre Norge nevneverdig mer robust mot uønsket utenlandsk påvirkning.
Lovforsalget har til hensikt å kunne straffe norske borgere som med viten og vilje inngår et samarbeid med fremmed etterretning for å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når dette kan «skade betydelig samfunnsinteresser».
I dag er ikke dette ulovlig, og lovforslaget er derfor nødvendig. Det er imidlertid uklart hva som regnes som «betydelige samfunnsinteresser» og hvor grensen går for hva som skal regnes som skadelig. Dette blir sentralt for at hjemmelen skal kunne brukes uten at det går på bekostning av friheten og villigheten til å delta i den åpne og kritiske samfunnsdebatten vi må ha for å være et sterkt og levende demokrati.
Vi vet ikke om eller hvor ofte slik virksomhet forekommer i dag, og det gjør heller ikke PST ettersom aktiviteten inntil videre er tillatt. Den kan ta mange former, og det finnes noen offentlig kjente eksempler fra andre land som kan være relevante å vurdere i kontekst av straffebudene.
Den tyske forfatteren og journalisten Hubert Seipel mottok €600,000 i støtte fra selskaper med tilknytning til en oligark nær Putin. Pengene mottok Seipel for å skrive to bøker som fremstår sympatiske til den russiske presidenten. Et annet eksempel kan være de franske og tyske YouTuberne og influencere som fikk tilbud om penger fra et PR byrå i Storbritannia med russiske forbindelser, for å spre desinformasjon om Pfizervaksinen.
Hvorvidt fremmed etterretning har vært involvert i noen av de nevnte sakene, er imidlertid ikke kjent. Etterretningstjenester jobber i det skjulte og via proxyaktører for å tåkelegge forbindelser.
Det utvilsomt største omfanget av illegitim påvirkningsaktivitet utføres imidlertid på nett og sosiale medier av aktører som sitter trygt plassert i andre land. I særdeleshet gjelder dette nettfora og plattformer som X, Facebook, YouTube og TikTok, men også gjennom dataspill. Med falske profiler av det som i navn og språk framstår som autentiske borgere, infiltreres debatten i både i åpne og lukkede fora for å fyre opp debattklimaet, øke polariseringen og svekke tilliten til demokratiske institusjoner og redaksjonelle medier.
Det er et mål å gjøre uvitende våpendragere av autentiske borgere hvor trusselaktørens narrativ har klangbunn. Nettverk av helt eller delvis automatiserte profiler forsterker spredningen av utvalgt innhold for å påvirke og skape mistillit og tvil i virkelighetsoppfatningen til hele eller utvalgte deler av befolkningen. Dette er vanskelig å avdekke med det blotte øyet, og krever innsikt og situasjonsforståelse i den nasjonale digitale og kognitive sfæren. Regjeringens lovforslag er nødvendig, men langt fra tilstrekkelig da det ikke adresserer det viktigste behovet.
Mens våre venner og allierte har satt påvirkning høyt på den sikkerhetspolitiske dagsorden, har Norge gjort svært lite. Sverige opprettet i 2022 en egen statlig etat med ansvar for å avdekke, motvirke og skape robusthet i det svenske samfunnet mot utilbørlig påvirkning fra utenlandske aktører.
Myndigheten for psykologisk forsvar (MPF) er ikke tilknyttet landets hemmelige tjenester. Derfor kan MPF åpent kommunisere sine funn til befolkningen, sivilsamfunnet og mediene. De tilbyr kurs og gir råd til både regjeringen, næringslivet og sivilsamfunnet. I tillegg kan de kontinuerlig og fortløpende eksponere pågående informasjons- og påvirkningsoperasjoner mot Sverige og svenske interesser. Enheten har også fått et oppdrag fra den svenske Riksdagen med å støtte de redaksjonelle mediene som er sentrale for et velfungerende informasjonsøkosystem og den demokratiske samtalen.
Påvirkningsoperasjoner rammer hele samfunnet på tvers av sektorer. Juss kan løse noe, men langt i fra alt. Mange av virkemidlene som benyttes kan ikke gjøres ulovlig uten å bryte med grunnleggende demokratiske prinsipper.
Motstandsdyktighet må bygges gjennom økt kunnskap i hele befolkningen, et bevisst forhold til risikoer og sårbarheter, tydelige strategier, åpenhet og samhandling. Norske myndigheter bør lære av andre land som har forstått dette bedre enn oss. Et tilsvarende fagmiljø og funksjon som MPF i Sverige burde også etableres i Norge, tilpasset norske forhold.