Ingen tegn på utenlandsk påvirkning av lokalvalget

Prøvde utenlandske aktører, i første rekke Russland og Kina, å påvirke valget i 2023? Nei, sier FFI. Samtidig fastslår forskerne at det russiske påvirkningsnettverket følger med og utnytter muligheter når de ser seg tjent med det.

et stemmeavlukke med stemmesedler og instruksjoner
Forskerne ved FFI forteller at verken russiske eller kinesiske aktører viste stor interesse for Norge i perioden opp mot kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023. Foto: Ssu/Wikimedia Commons CC-BY-SA 4.0

FFI har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt utenlandsk informasjonspåvirkning på sosiale medier før, under og etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. Instituttet har samarbeidet med Analyse & Tall og Common Consultancy. Rapporten er del av et prosjekt som også skal vurdere det kommende stortingsvalget.

Uoversiktlig økosystem

Analysene i rapporten bygger på data samlet inn fra Facebook, X/Twitter, Telegram og TikTok. Vekten er lagt på de to første.

– Sosiale medier er et stort og uforutsigbart økosystem. Å avdekke utenlandske påvirkningsoperasjoner er krevende både teknisk, juridisk, praktisk og ressursmessig. Vi kan ikke se etter absolutt alt på alle plattformer. Gjennom analysene vi har gjort er vi likevel trygge på at vi hadde fanget det opp dersom en utenlandsk aktør hadde forsøkt å påvirke nordmenn med nevneverdig effekt, sier forsker Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI.

Fire analyser

Vurderingene i rapporten består av fire analyser. Den første fant at verken russiske eller kinesiske aktører viste noen uttalt interesse for Norge i perioden.

– Vi fant enkeltsaker som pekte mot forsøk på informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører. De var begrenset i omfang eller lite målrettet. Vi mener at de hadde liten eller ingen effekt, sier Sivertsen.

Den andre analysen viste at lenker til det russiske og kinesiske påvirkningsnettverket ble spredt på sosiale medier i Norge, men at det ikke var utenlandske aktører som stod bak spredningen.

Den tredje analysen avdekket to mulige forsøk på samordnet, inautentisk påvirkning. Også de ble oppfattet som uten effekt. Den fjerde analysen viser ingen tegn på at utenlandske aktører forsøkte å så tvil om valget. Kritikken på sosiale medier kom fra norske profiler forskerne anser som autentiske.

Konklusjonen er at forskerne ikke har funnet noen tegn på at utenlandske aktører forsøkte å påvirke kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023.

Reinsdyrsaken

Rapporten forteller at verken russiske eller kinesiske aktører viste stor interesse for Norge i perioden. Det russiske påvirkningsnettverket, inkludert Maria Zakharova fra russisk UD, viet likevel oppmerksomhet til «reinsdyrsaken». Den er ett av flere eksempler i FFI-rapporten.

– Saken framstår som forsøk på å tegne et negativt bilde av Norge og til å skape splid mellom norske myndigheter, samer og dyreaktivister, sier Sivertsen.

– Forsøket synes ikke å ha hatt effekt. Det viser imidlertid at russerne er oppmerksomme på konfliktlinjer og saker i Norge. De kan forsøke å utnytte disse når anledningen byr seg, og de ser seg tjent med det.

Konkret dreier det seg om at en sak om norske reinsdyr prioritert på høyeste politiske nivå i Russland. Det skjedde i august i fjor. Talspersonen for Russlands utenriksdepartement, Maria Zakharova, beskrev det som et overgrep på samisk kultur. Hun etterlyste handling fra dyreaktivister. 

Forhistorien: I desember 2022 oppdaget ansatte i den russiske delen av Pasvik naturreservat at 42 norske reinsdyr gresset på den russiske siden. For dette krevde de 47 millioner norske kroner i erstatning. Ifølge norsk lov skal ikke reinsdyr krysse grensa mellom Norge og Russland.

I august ble så 40 reinsdyr returnert og avlivet, av hensyn til veterinærsikkerhet. Det russiske påvirkningsnettverket gikk ut i statsstøttede medier og proxykilder. Det ble etterfulgt av kommentarer fra offisielle russiske myndighetspersoner.

Søkelyset ble flyttet fra den manglende økonomiske kompensasjonen og over til avlivningen. 

– Fortellingen var at reinsdyrene heller ville være i Russland. Norge slo dem hensynsløst i hjel for å unngå å skulle betale rettmessig kompensasjon. I et innlegg på Telegram sammenligner Zakharova saken med avlivningen av hvalrossen Freya i Norge og sjiraffen Marius i København Zoo. Ifølge Telegrams egne tall er innlegget sett 500 000 ganger, forteller Sivertsen. 

Utnytter anledninger

– Aktørene er ikke fremmed for å utnytte anledninger som byr seg til å spre misvisende fortellinger. De kan ha som formål å skape splid i den norske befolkningen, og tegne et negativt bilde av Norge så vel internasjonalt som overfor et russisktalende publikum.

Studien var klar vel to måneder etter at valget er gjennomført. Eskil Grendahl Sivertsen sier at det viktige med slik forskning er å utvikle dybdekunnskap.

– Hadde vi påvist at utenlandske aktører hadde forsøkt å påvirke nordmenn med sannsynlig effekt, ville skaden allerede ha skjedd. Forskningen gir ikke norske myndigheter mulighet til å kunne gjøre noe med mulige effekter der og da, og den evnen bør de ha. Resultatene kan likevel brukes til å utvikle strategier for forebygging og håndtering.

Skjermbilder av poster på sosiale medier med reinsdyr og kyrillisk skrift
Eksempler på hvordan reinsdyrsaken ble tatt opp av russiske aktører på Telegram. En kanal skriver: «I Norge drepte de 40 reinsdyr som krysset grensen til Russland. (…) Det er morsomt hvor raskt deres berømte kjærlighet til naturen og dyr forsvant så snart de hørte om boten». Skjermdumper tatt 9.oktober 2023, og gjengitt i FFI-rapporten.