Ble stortingsvalget i 2021 utsatt for utenlandsk påvirkning?
FFIs analyse viste ingen tegn på direkte valgpåvirkning. Men utenlandske aktører forsøker aktivt å påvirke nordmenn.
Vi har alle lest om hvordan desinformasjon og manipulasjon i sosiale medier har funnet sted i vestlige land i forbindelse med valg. Det mest kjente eksempelet er Russlands forsøk på å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.
En global kartlegging av 119 valg og folkeavstemninger i perioden 2016-19 fant forsøk på informasjonspåvirkning og/eller cyberbasert innblanding i 20 av tilfellene. Trusselvurderinger fra PST, NSM og E-tjenesten har i flere år vært klare på at påvirkningsoperasjoner utgjør en trussel også mot Norge.
Forskere ved FFI, i samarbeid med analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy, har undersøkt hvorvidt utenlandske aktører forsøkte å påvirke det norske stortingsvalget i fjor. Kartleggingen inkluderte både statlige og ikke-statlige aktører.
Det ble ikke funnet indikasjoner på at utenlandske aktører forsøkte å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget.
– Det er gode nyheter at forskerne ikke har funnet tegn til målrettede påvirkningsforsøk mot stortingsvalget fra utenlandske aktører. Det underbygger at valget ble gjennomført på en ryddig måte, og at vi kan ha tillit til resultatet, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.
Flere aktører forsøker å påvirke nordmenn
Funnene i rapporten viser at informasjonspåvirkning mot demokratier foregår i betydelig omfang. Denne illegitime aktiviteten er ofte subtil og med lav intensitet over tid.
Slike forsøk på påvirkning gjennom sosiale medier kan ta flere former. Alt fra en blanding av sann eller delvis sann informasjon, rykter, påstander, spekulasjoner, humor eller direkte falske nyheter. Metodene er ofte svært sofistikerte og ofte lar ikke innholdet seg faktassjekke.
Selv om forskerne ikke kunne påvise påvirkningsforsøk direkte rettet mot stortingsvalget, viser kartleggingen at utenlandske ikke-statlige aktører aktivt forsøker å spre desinformasjon til et norsk publikum. Dog med begrenset spredning. De fant også klynger av det som framstår som utenlandske, falske profiler på Twitter, som aktivt sprer politisk innhold til et norsk publikum.
– En aktør kan forsøke å påvirke et stortingsvalg direkte, men det skal sannsynligvis mye til for å skape tilstrekkelig effekt innenfor et kort tidsrom og risikoen for å bli avslørt er stor, forklarer fagdirektør Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI som har ledet oppdraget.
Likevel er det liten tvil om at påvirkningen avdekket i rapporten kan få alvorlige konsekvenser for det norske demokratiet på lang sikt.
– En gradvis manipulasjon av folks virkelighetsoppfatning over tid kan påvirke tilliten de har til politikere og myndighetene, hvilke saker de er opptatt av og hva de mener er sant. Og dermed kan også hvordan de stemmer bli påvirket. Slik subtil, langsiktig påvirkning er langt mer krevende å fange opp og vurdere effekten av, sier Sivertsen.
Behov for mer forskning
Rapportforfatterne anbefaler derfor at fremtidig kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning av valg bør gjøres over et lengre tidsrom. Kartleggingen bør også inkludere påvirkning av politiske saker og generell svekkelse av tilliten i samfunnet og til demokratiske institusjoner.
Til våren kommer en ny rapport fra FFI i denne studien. Den skal presentere ulike scenarier for utenlandsk informasjonspåvirkning av norske valg og forslag til hvordan valgmyndighetene kan jobbe preventivt.