Uønsket utenlandsk påvirkning? – kartlegging og analyse av stortingsvalget 2021

Denne studien forsøker å kartlegge hvorvidt stortingsvalget 2021 ble utsatt for uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører. Med «uønsket informasjonspåvirkning» menes her spredning av (des)informasjon og/eller manipulasjon på norske nettsider og i sosiale medier i den antatte hensikt å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget.

Valgdagen var 13. september, og kartleggingens hovedfokus er perioden 1. august til 16. september 2021. Studien er gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med de skandinaviske analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy. Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Vi har tatt utgangspunkt i en hypotese om at uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører ikke har funnet sted. Gjennom ulike kvantitative og kvalitative metoder har vi så forsøkt å motbevise denne hypotesen. Dette er gjort ved å kartlegge og analysere spredning av (des)informasjon og propaganda fra utenlandske aktører på norske nettsider, på Facebook og på Twitter.

Vi har også undersøkt inautentisk aktivitet på Facebook og Twitter for å identifisere målrettede forsøk på manipulasjon. Vi har valgt å prioritere Facebook og Twitter fordi en vesentlig del av den offentlige debatten foregår på disse plattformene, og fordi disse plattformene tidligere har blitt brukt i en rekke påvirkningsoperasjoner i og mot andre stater. I tillegg gir disse plattformene tilgang på data som muliggjør kartlegging og analyser. Utenlandsk påvirkning kan forekomme på en rekke andre plattformer, men disse er ikke tatt med grunnet tekniske, juridiske og/eller ressursmessige begrensninger. Rapportens funn og konklusjoner er derfor begrenset til det datagrunnlaget som er undersøkt i gitt tidsperiode. Vi vurderer det imidlertid som lite sannsynlig at en utenlandsk aktør vil kunne oppnå tilstrekkelig effekt på stortingsvalget uten at vi vil finne spor av det på Facebook, Twitter eller norske nettsider.

Gjennom fire omfattende analyser har vi ikke gjort funn som tyder på at utenlandske aktører har forsøkt å påvirke valgresultatet, valgdeltakelsen eller tilliten til valget. Våre funn viser imidlertid at utenlandske, ikke-statlige aktører aktivt forsøker å spre desinformasjon til et norsk publikum. Disse forsøkene oppnår kun et begrenset liv på sosiale medier i Norge, med relativt lite spredning og få interaksjoner. I tillegg har vi funnet to klynger av det som framstår som utenlandske, inautentiske profiler på Twitter som aktivt sprer innhold til et norsk publikum, uten at vi kan knytte aktiviteten direkte til forsøk på valgpåvirkning. Facebook og Twitter er fremdeles godt egnet som plattformer for påvirkningsoperasjoner, til tross for deres egne forsøk på å stoppe inautentisk aktivitet og spredning av desinformasjon.

Vår litteraturgjennomgang viser at uønsket informasjonspåvirkning mot demokratier foregår i betydelig omfang og ofte subtilt med lav intensitet over tid. Basert på omfanget, vurderer vi det som sannsynlig at utenlandske aktører med tilstrekkelig vilje og evne vil kunne utøve påvirkningsoperasjoner mot den norske befolkningen og norske interesser dersom aktøren ser seg tjent med å gjøre dette. Vi anbefaler at fremtidig kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning av valg gjøres over et lengre tidsrom enn i dette oppdraget. Karleggingen bør da utvides til å inkludere langsiktig påvirkning av politiske saker og generell svekkelse av tilliten i samfunnet og til demokratiske institusjoner.