Klimatiltak styrker forsvarsevnen vår

Tiltak vil bidra til at Forsvaret virker optimalt i en potensiell krigssituasjon.

F3-35 og en tankbil som leverer biologisk drivstoff på en grå dag på Ørland flystasjon.
SAF: Demonstrasjon av fylling av biologisk drivstoff eller Sustainable Aviation Fuel (SAF) på en F-35 på Ørland flystasjon. (Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret)

«Klimakrav må aldri gå foran forsvarsevnen», skriver forsvarspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet Morten Wold i Aftenposten 30. juli. Vi jobber med klimatiltak i forsvarssektoren. Vi vil begynne med å si at vi er helt enige i påstanden, og at vi er nøye med å påpeke det i alle sammenhenger. Likevel ser vi et behov for å nyansere noen av Wolds påstander.

I dagens krevende sikkerhetspolitiske situasjon er et godt forsvar sentralt. Klimamål og -tilpasning kan bidra til nettopp dette. Klimatiltak i forsvarssammenheng gjennomføres derfor hovedsakelig for å øke beredskapsevnen. Klimagevinsten er en bonus.

Svært strenge krav

Wold kritiserer bruk av biodrivstoff på norske kampfly og kaller det et «utestet drivstoff med ukjent effekt på ytelse og rekkevidde». Biodrivstoff kalles også Sustainable Aviation Fuel (Saf) og er kjemisk sett identisk med fossilt drivstoff. Saf er også sertifisert og godkjent etter samme militære standard som konvensjonelt drivstoff.

Nato nevner Saf som en viktig satsing. Flyvningen som Wold viser til, var en demoflyvning, ikke en testflyvning. Forsvaret testet ikke om Saf fungerer, men viste at det fungerer. Flyvningen viste at ytelse og rekkevidde er identisk med konvensjonelt flydrivstoff. Før et drivstoff kan brukes i sivil eller militær luftfart, stilles det svært strenge krav til sertifisering, testing og godkjenning.

Forsvaret er selv tydelige på at avhengighet av fossilt drivstoff i fremtiden kan bli en risiko

«Det er dyrt, ikke tilgjengelig i krise og reduserer Forsvarets fleksibilitet», skriver Wold. Det er riktig at Saf i dag er dyrt og lite tilgjengelig, men Forsvaret har en unik mulighet til å signalisere sin interesse i å anskaffe Saf til markedet. På den måten kan industrien trygt etablere og oppskalere produksjonen og sikre økt tilgjengelighet og lavere pris.

Wolds påstand om at Forsvarets fleksibilitet vil reduseres ved bruk av Saf, er heller ikke riktig. Saf kan øke fleksibiliteten og styrke beredskapen. Forsvaret er selv tydelige på at avhengighet av fossilt drivstoff i fremtiden kan bli en risiko.

Svakhet for Russland

Målet om å kutte operative utslipp med 20 prosent er hentet fra Forsvarssektorens klima- og miljøstrategi. Den ble utformet av forsvarssektoren selv, ikke regjeringen. Nato krever ikke utslippskutt, men oppfordrer til det. Saf fremheves som et ønsket tiltak.

En motstander vil ikke «ta hensyn til klimaet hvis de angriper». Det er riktig. Russland tar ikke klimaendringene på alvor og iverksetter ingen tilstrekkelige klimatiltak. De ser i stor grad på klimaendringene som en økonomisk mulighet. Russlands styrker i Arktis påvirkes negativt av klimaendringene, og fraværet av tilpasning blir en svakhet for dem. Hvis vi sørger for god tilpasning av vårt forsvar, kan vi derfor relativt sett få en fordel.

Det norske Forsvaret kan også påvirkes av klimaendringene. Plattformer, infrastruktur og personell vil møte betydelige utfordringer. Klimatilpasning og -tiltak blir stadig viktigere for Forsvaret.

Rekken av klimatiltak og -tilpasninger vil derfor bidra til at Forsvaret virker optimalt i en potensiell krigssituasjon, snarere enn å stå i veien for det.