Slik påvirker klimaendringene Forsvarets operasjoner og infrastruktur

Forskerne understreker at alle forsvarsgrener vil merke konsekvensene av klimaendringene, men på ulike måter. 

Fra global til lokal forståelse 

Et sentralt poeng i rapporten er at klimaendringene vil ramme ulikt i forskjellige deler av Norge. Forskerne har samlet data på kommunenivå for å få en detaljert forståelse av hvordan ulike tjenestesteder vil påvirkes. 

– Vi har prøvd å fange opp at klimaendringene ser ganske ulikt ut i ulike deler av landet, sånn at man skal være godt forberedt på klimaendringer uansett hvor i landet man opererer, forklarer Lausund. 

Forsker Marius Nyquist Pedersen utdyper hvilke faktorer de har studert: 

– Vi har samlet inn data på en del faktorer som dager med snødybde over 30 cm, som er brukt som et mål på det man trenger for å gå en god skitur eller drive aktivitet på snø. Vi har sett på fare for flom og på areal som ligger i faresonen for stormflo. Og vi har sett på fare for at det utvikles råte. 

– Vi har lent oss på eksisterende forskning på temperaturøkning, bølgehøyder til havs, nedbørsmengder i Norge og det vi kaller nullgradspasseringer. En nullgradspassering er en dag hvor temperaturen går fra enten minus til pluss eller omvendt, fortsetter Pedersen. 

Lausund supplerer med et konkret eksempel: 

– Det er et poeng at hvis du tar nullgradspasseringer, for eksempel, så vil du antakeligvis ikke ha noen igjen av de langs kysten. For der er det allerede et mildt klima. Og de har få nullgradspasseringer allerede. Mens hvis du ser i Finnmark eller på det indre Østland, så vil det være en økning av nullgradspasseringer vinterstid. Som betyr, hvis du tolker det resultatet i seg selv, at man får betydelig endra føreforhold.

Hæren: Mister frossen mark og får nye utfordringer 

For Hæren er den største utfordringen at det blir mindre frossen mark når temperaturene stiger. Dette vil gjøre kaldværsoperasjoner og vinteraktiviteter vanskeligere. 

– For Hæren så er jo den største utfordringa det at det blir mindre frossen mark. Det blir varmere. Det gjør at kaldværsoperasjoner og aktivitet om vinteren blir vanskeligere, sier Pedersen og fortsetter: 

– Hæren er jo vant til å drive vinteraktiviteter på frossen mark. Hvor man kan kjøre tunge kjøretøy enklere uten at det får en stor påvirkning på miljøet. Forårsaker få miljøskader. Det er jo i endring nå. 

Lausund påpeker at personellet også vil påvirkes: 

– En av de største utfordringene er at nullgradspasseringene for personell betyr at man opererer i et vått og kaldt miljø istedenfor et veldig kaldt og tørt miljø. Og vått og kaldt betyr større fare for frostskader. 

Sjøforsvaret: Mer ekstremvær og økt aktivitet i nord 

For Sjøforsvaret vil klimaendringene føre til økt fare for stormflo, spesielt fra Trøndelag og nordover, noe som kan skade infrastrukturen langs kysten. 

– Sjøforsvaret er jo selvfølgelig kystnært. Det skaper jo litt andre utfordringer for dem. Spesielt med tanke på stormflo. Større fare for stormflo, spesielt fra Trøndelag og nordover. Det gjør at infrastrukturen langs kysten og tjenestestedene til Sjøforsvaret kan utsettes for større skader, forklarer Pedersen og legger til: 

– Det er også mer aktivitet. Det ser vi i nordområdene som en følge av klimaendringer. Det gjør jo at det kanskje blir behov for mer søk og redning, flere fiskeriinspeksjoner og den slags. 

Lausund utdyper om konsekvensene i Arktis: 

– Det henger jo sammen med at isen i Arktis smelter. Og fiskestammer trekker nordover og fiskerne følger etter. Det blir større aktivitet, kanskje i form av cruiseskip som beveger seg lenger nord i områder med mer utfordrende vær. 

Luftforsvaret: Geografisk spredt og utsatt for alt 

Luftforsvaret, med sine tjenestesteder spredt over hele landet, vil oppleve en stor variasjon i utfordringer. 

– De utsettes også av at de er såpass geografisk spredt. De har kapabiliteter veldig mange steder i Norge som gjør at de er kanskje den eneste grenen vi virkelig kan si blir utsatt for alt. Så de får jo en veldig stor variasjon i utfordringer basert på hvor tjenestestedene ligger, sier Pedersen. 

Lausund påpeker at selv om Luftforsvaret opererer i lufta, har de også utfordringer på bakken: 

–For å få flyene opp i lufta, så må de kjøre over en rullebane og opp, og de må lande på en rullebane igjen. Hvis du har nullgradspasseringer gjennom vinteren som gjør at det blir vanskelig med isingsforhold på rullebanene, så kan det skape trøbbel. 

Klimatilpasning som styrkemultiplikator 

Rapporten fremhever at klimatilpasning kan bli en viktig styrkemultiplikator for det norske forsvaret. 

– Klimaendringene påvirker alle land i hele verden. Ingen som slipper unna klimaendringene. Så hvis vi kan tilpasse vårt forsvar til klimaendringer på en bedre måte enn en motstander, så vil vi jo da få større effekt ut av Forsvaret. Det blir en relativ styrkemultiplikator i forhold til andre land, sier Pedersen. 

I episoden kan du høre mer om de konkrete konsekvensene klimaendringene har på de ulike grenene og hvordan forskerne ved FFI jobber videre med disse problemstillingene.

I bildekarusellen ser du noen kartene fra rapporten. Du finner flere kart i selve rapporten.