Nye trusler fra økonomiske virkemidler

Fremmede staters bruk av økonomiske virkemidler utgjør en kompleks trussel mot Norge

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten er bekymret for at andre land kan true norsk sikkerhet ved å bruke økonomien som et våpen. En ny FFI-rapport viser hvor kompleks denne trusselen er.

PST, NSM og E-tjenesten la på mandag 8. februar fram sine vurderinger av trusselsituasjonen for Norge i 2021. Tradisjonelle trusler mot det norske samfunnet var selvfølgelig med, slik som russisk militæroppbygging i nord og internasjonal terrorisme.

Nytt av året var at de også la vekt på hvordan fremmede stater kan ta i bruk økonomiske virkemidler, spesielt oppkjøp og investeringer, for å oppnå strategiske og politiske mål. Særlig er de bekymret for Kinas hensikter.

Sentralt redskap

Flere har uttrykt overraskelse over at Norges hemmelige tjenester fokuserer på økonomi og på så fjerne land som Kina. Noen mener at dette er å blande de to ulike politikkområdene sikkerhet og økonomi for mye sammen. Et eksempel på dette fikk vi se da DNs Sverre Strandhagen i en kommentar samme dag gikk ut og ba "E-tjenesten droppe skolestil". Han anbefalte E-tjenesten å holde seg til sine tradisjonelle oppgaver, som å følge med på russisk militærteknologi.

Diskusjonen om hvem som er best egnet til å analysere hva må imidlertid ikke ta fokuset vekk fra sakens kjerne. Økonomiske virkemidler er et helt sentralt redskap i verktøyskrinet til stater som Kina og Russland.

I vår nye rapport analyserer vi hvordan fremmede staters bruk av økonomiske virkemidler – alene eller i kombinasjon med andre typer virkemidler som cyber- og påvirkningsoperasjoner – kan true norske nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nye sårbarheter

Repertoaret av økonomiske virkemidler er stort. Det spenner fra sanksjoner til direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer og lån til handelspolitikk, valutaintervensjon, ekspropriering og kontroll over arbeidskraft og kompetanse.

I tillegg finnes det mange aktører en stat kan handle gjennom, fra statseide selskaper og statlige investeringsfond til banker og private selskaper i eget land, vertslandet eller tredjeland. Uoversiktlige eierskapsstrukturer gjør det vanskelig å identifisere de egentlige selskapseierne – og følgelig hvem som har tilgang til og innflytelse over selskapers aktiviteter.

På den samme måten gjør moderne forsyningskjeder på tvers av flere landegrenser, i dag helt vanlig innen nesten alle sektorer, det vanskelig å vite hvem som egentlig opererer på norsk jord. Ny teknologi som tingenes internett, 5G og kunstig intelligens skaper nye sårbarheter som gjør at disse økonomiske virkemidlene må sees i et nytt lys.

Uoversiktlig trussel

Samlet sett må vi som samfunn erkjenne at bruken av økonomiske virkemidler mot Norge utgjør en kompleks og uoversiktlig trussel som vi ikke kan ignorere. Samtidig ønsker vi et åpent og sunt klima for investeringer og handel på tvers av landegrenser. I vår rapport forsøker vi derfor å bryte ned denne trusselen i spesifikke utfordringskategorier for å forstå bedre når økonomisk aktivitet kan være truende, og når den ikke er det.

Noen utfordringer kjenner vi allerede til fra nyhetsbildet. Norge fikk etter Nobels fredspris i 2010 kjenne på kroppen at et land som Kina kan reagere kraftfullt gjennom handelshindre. Dessverre avdekker vår studie mange flere måter Kina – eller andre land – kan benytte økonomiske virkemidler for å nå strategiske mål som truer Norges sikkerhetsinteresser. Dette inkluderer å presse norske myndigheter og å tilegne seg sensitiv informasjon eller teknologi, som også de hemmelige tjenestene trekker frem.

Når vi analyserer hvordan økonomiske virkemidler kan kombineres med andre virkemidler, er vi særlig bekymret for langsiktige strategier som legger til rette for fremtidige cyberoperasjoner eller søker å skape avhengigheter av infrastruktur som kan benyttes som pressmidler mot Norge. Mange av disse utfordringene er Norge ikke godt nok forberedt på i dag.

Mer kunnskap

For å bøte på dette må vi forstå denne typen trusler bedre. Manglende kunnskap i offentlig og privat virksomhet om hvordan økonomisk lønnsom aktivitet samtidig kan ha negative konsekvenser for norsk sikkerhet, er en alvorlig sårbarhet. Et viktig steg på veien mot mer kunnskap er at PST og E-tjenesten løfter frem nettopp utenlandske investeringer, oppkjøp og andre økonomiske virkemidler i sine åpne trusselvurderinger.