FFI forsker på valgpåvirkning
Forsøkte utenlandske aktører å påvirke årets stortingsvalg?
For å finnet svaret skal forskere og analytikere ta for seg store datasett fra 15. september og bakover i tid. Både sosiale medier, blogger, nettsider, redaksjonelle medier og alternative medier skal analyseres.
Målet er å finne ut om Norge ble utsatt for politisk propaganda, informasjonspåvirkning eller desinformasjon fra utenlandske aktører.
FFI samarbeider med analyseselskapene Analyse & Tall og Common Consultancy om prosjektet. Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Rapporten skal leveres 15. desember.
Avanserte metoder
Fagdirektør Eskil Grendahl Sivertsen ved FFI hevder utenlandske påvirkningsaktører blir stadig mer avanserte.
– En åpen og kritisk debatt og et fritt valg er demokratiets hjørnesteiner. Men begge deler kan påvirkes av andre stater uten at vi oppdager det, sier Sivertsen.
– I andre land har vi sett at påvirkningsaktører forsøker å skape økt polarisering, svekke folks tillit til myndigheter og institusjoner og gradvis dreie folks virkelighetsoppfatning gjennom å påvirke hva vi tror, mener og er opptatt av.
De som ønsker å påvirke utnytter gjerne saker som vekker sterke følelser eller der det allerede er en etablert konflikt, understreker Sivertsen.
– I Norge kan det være tema som for eksempel innvandring, vindkraft, klimapolitikk, pandemihåndtering, vaksine eller saker der myndighetene i Oslo står mot distriktene og Nord-Norge. Så utnytter man algoritmene og mekanismene i sosiale medier til å spre innholdet til flest mulig.
Påvirkningsoperasjoner handler ifølge Sivertsen om mer enn å lage en falske kontoer og trolle på Facebook.
– Informasjonsspredningen skjer gjennom et sofistikert økosystem av falske nyhetssider, institutter, tenketanker, blogger og sosiale medier, fremstår som svært overbevisende og er vanskeligere å avsløre.
For folk flest kan det være utfordrende å faktasjekke eller skille mellom rett og galt, enten fordi det er for tidkrevende, inneholder en blanding av fakta og desinformasjon, eller er basert på informasjon eller påstander som ikke kan sjekkes.
Russland og Kina
Norsk etterretning mener det er spesielt to land som peker seg ut som mulige påvirkningsaktører.
– Russland og Kina har tidligere hatt kartlagte aksjoner mot andre land. Vi ønsker å finne ut om de har gjennomført påvirkningsoperasjoner også mot Norge, sier Sivertsen.
Han understreker at prosjektet ikke skal overvåke enkeltpersoners aktivitet i sosiale medier eller på nett.
– Denne typen innsamling og analyse er omfattet av et strengt personvern. Vi skal se på store datasett som tar for seg adferd på et overordnet nivå og vi bruker nettverksanalyser og andre metoder for å kartlegge hvordan informasjon spres og forsterkes på tvers av plattformer.
– Vi vet mer om slike operasjoner rettet mot andre land en vårt eget, så dette er nybrottsarbeid i norsk sammenheng, sier Sivertsen.
– Samfunnet må bli mer motstandsdyktig
I tillegg til å kartlegge eventuelle påvirkningsforsøk, skal FFI levere en rapport som drøfter ulike scenarioer for hvordan uønsket valgpåvirkning kan skje, samt drøfte hvilke konsekvenser disse kan ha for valgavviklingen og demokratiet. Denne delen av prosjektet skal leveres innen 1. april 2022.
– Det er viktig å forstå og gjenkjenne en påvirkningsoperasjon. I tillegg må vi kunne identifisere og beskytte egne sårbarheter gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. Informasjonspåvirkning er en del av et sammensatt trusselbilde som kan treffe hele samfunnet på tvers av sektorer og under terskelen for hva noen vil oppleve som en krise. Det er nødvendig å gjøre hele samfunnet mer robust i møtet med påvirkningsforsøk, understreker Sivertsen.