Hvordan kan vi øke innovasjonsevnen i forsvarssektoren?

Teknologiutviklingen går raskere enn noen gang før. Flere nye og framvoksende teknologier er modnet og får stadig nye anvendelsesområder. Dette gir både utfordringer og muligheter for Forsvaret.

Drone på oppskytingsrampe
Forsvaret skal anskaffe nye UAV-sensorkapasiteter som er vesentlig med tanke på fremtidig situasjonsforståelse. Bildet viser en UAV klar til avgang fra Bardufoss Lufthavn under åpningen av ICE worx arctic. Foto: FFI

Utviklingen får store følger for både sivile og militære virksomheter. For Forsvaret betyr det at framtidens trusler og trusselaktører blir mer uforutsigbare. Det er også større usikkerhet rundt hvilke militære teknologier som blir sentrale i framtidens krigføring. 

For å møte en usikker framtid må Forsvaret øke innovasjonsevnen. I rapporten Operasjonalisering av Trekantmodellen 2.0 - anbefalinger for å øke innovasjonsevnen i forsvarssektoren (se under) peker forfatterne på hvordan forsvarsektorens innovasjonsmodell kan videreutvikles. 

– Vi må trekke både på innovasjonsteori og egne og andres erfaringer for å øke innovasjonsevnen, sier forskningsdirektør Hanne Bjørk. 

Hurtig innovasjon sentralt

Flere av Norges nærmeste allierte ser behovet for en tilsvarende utvikling av sine militære innovasjonsmodeller. De ønsker alle å kunne utnytte mulighetene og møte utfordringene som den raske teknologiske utviklingen gir. I sivil sektor har smidige («agile») innovasjonsmetoder vist seg sentrale. Metodene åpner for omstilling og tilpasning til endringer i omgivelser, rammebetingelser og teknologi. 

Utnytte fortrinnet

– Vi må bygge videre på det vi er gode på, og utnytte ressursene bedre, sier Bjørk.

– Vi har lyktes godt med langsiktig nasjonal teknologi- og industriutvikling kombinert med eksport til nære allierte, kjøp av hyllevare og internasjonalt materiellsamarbeid, forklarer Bjørk. Dette må nå suppleres med økt og rask utnyttelse av sivil kompetanse og kommersielt tilgjengelig teknologi. 

– Norske konkurransefortrinn ligger i å være fleksible, samarbeidsorienterte og ubyråkratiske. Dette kan vi utnytte enda bedre ved å samordne ressurser, gjøre flere innovative anskaffelser og fortsette dette tillitsbaserte samarbeidet, fortsetter hun. 

Nye aktører stimulerer

Det gir styrke å invitere inn nye aktører.

– Mangfold stimulerer til mer innovasjon. Derfor må flere industri- og kompetansemiljøer inviteres inn i trekantsamarbeidet. Da vil Forsvaret få tilgang til utfyllende kompetanse og ideer, sier Bjørk. 

– Vi må legge til rette for at samarbeidet med nye og utradisjonelle aktører skal fungere godt over tid. Mangfold og samarbeid må settes i system for å gi effekt. Samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter og Forsvaret må understøttes med egne rammebetingelser og finansieringsordninger. Først da kan Forsvaret få utbytte av den innovasjonskraften som små og mellomstore bedrifter representerer.

Styrking i nord

I nordområdene styrkes alliert øving og trening. Dette gir Norge gode muligheter til å vise fram teknologien og industrien vår. Det gir også mulighet for å invitere flere til å utvikle og teste teknologi spesielt tilpasset oppdrag i arktiske strøk. Derfor etablerer vi nå innovasjonsarenaer for slik utvikling, framhever Bjørk.

Tre elementer er sentrale: Kostnadsdeling, økt interoperabilitet og samvirke med allierte. Felles utvikling og eksperimentering med ny teknologi gir fordeler. Her ligger blant annet muligheter for internasjonal markedsadgang for norsk teknologi og industri. 

– Dette er en form for byrdefordeling i Nato som vi har erfart bygger sterke tillitsforhold til våre nærmeste allierte, sier Bjørk. 

Brukerne må tidlig med

Hun framhever hvor viktig det er å samarbeide med brukerne i Forsvaret.  

– Ved å involvere dem i innovasjon og eksperimentering styrker vi innovasjonskulturen. Det blir samtidig enklere å få dem med ved  å etablere dedikerte arenaer, egnet forskningsinfrastruktur og gode metoder for innovasjon og eksperimentering. Slik forenkler og effektiviserer vi prosessen. 

Mer og raskere utprøving av ny teknologi

Hvordan kan så forsvarssektoren ta i bruk de nye metodene for raskere utvikling og anvendelse av nye teknologier?

– Raske metoder for test, eksperimentering og trinnvis utvikling er beviselig velegnet i møtet med hurtig teknologisk utvikling, sier Hanne Bjørk. 

Brukerdrevet eksperimentering og trinnvise utviklingsløp er sentralt i slike metoder. Mer utforskende aktivitet i tidlig fase er viktig. Det vil styrke forsvarssektorens evne til å ta i bruk ny teknologi. Videre må det bli bedre mulighet til anskaffe og sette i drift nye konsepter og løsninger. Erfaringer fra USA, Storbritannia og Frankrike viser at dette er veien å gå.  

Balanse mellom langsiktighet og hurtighet

Investeringsvirksomheten må også tilpasses. 

For å lykkes med raskere anvendelse av teknologi må det være bedre balanse mellom langsiktighet og fleksibilitet i investeringsplanene. Dette gir mulighet for å finansiere oppdukkende behov og nye teknologiske muligheter.

– Finansiering, dokumentasjonskrav, gjennomføringsprosess og involvering av industrien i tidlig fase må tilpasses hver anskaffelse.

Hanne Bjørk har stor tro på effekten av det nye initiativet.

– Samordning av virkemidlene for innovasjons- og næringspolitikken for å styrke forsvarsevne, sikkerhet og beredskap vil gi gevinst både for Forsvaret og for norsk næringsliv. Sammen kan vi finne gode løsninger for å ivareta et godt forsvar av landet og trygghet for befolkningen, avslutter Bjørk.