Hvordan reagerer hval på langvarig sonarlyd?

Spekkhoggere og knølhval hører sonarlyd godt, men hvordan reagerer de på den? For første gang har forskere greid å eksponere hvalene for slike signaler over lengre tid.

Høsten 2023 dro et internasjonalt forskerteam ut for å undersøke hvordan hvaler reagerer på sonar. Her er en rapport fra cruiset. Video: Rune Roland / FFI.

Forskningsprogrammet «Sea Mammals and Sonar Safety» er et omfattende, internasjonalt samarbeid som studerer effekten av militære sonarer på hval. Her har FFI spilt en viktig rolle. Programmet har gått over flere år. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan hvalene reagerer på disse menneskeskapte lydene. Slik kan de også finne ut mer om hvordan risikoen for hvalene kan minskes, uten unødvendige restriksjoner på sonarbruk.

En ny FFI–rapport forteller mer om resultatene fra et tokt utenfor norskekysten i oktober og november i fjor. Her greide forskerne for første gang å eksponere hvalene for langvarige sonarsignaler.

vi ser finnen på en spekkhogger som stikker opp av havet. på finnen sitter en liten satelittsender
En spekkhogger blir merket med satellittsender. FFIs forskningsskip H.U. Sverdrup II i bakgrunnen. (Foto: George Sato).

 

Aldri gjort før

– Dette har aldri blitt gjort før, og dataene fra dette arbeidet er derfor veldig verdifullt, sier Petter Kvadsheim.

Han er sjefsforsker ved FFIs avdeling Sensor– og overvåkingssystemer, og har i mange år arbeidet med studier av hval.

Et av målene i denne fasen av prosjektet er å se kontinuerlige, aktive sonarsignaler fører til andre eller mer alvorlige reaksjoner hos hvalen enn de sonarsignalene som sendes i pulser. Et annet mål er å undersøke om reaksjoner på korte eksponeringer kan brukes til å forutsi hvalers reaksjon på sonarøvelser som har en mer realistisk varighet.

Åtte timer lyd

Slik ble forskningsarbeidet gjort: Mens hvalene ble sporet i sanntid med GPS ble det sendt ut pulsede eller kontinuerlige sonarsignaler over åtte timer. Dette er en varighet som ligner på det Sjøforsvaret ofte bruker når de øver på å finne ubåter.

FFIs forskningsfartøy H.U. Sverdrup II hadde en sonar om bord, og manøvrerte slik at dyrene ble eksponert for varierende lydnivåer i disse åtte timene. Slik ble det også mulig å undersøke om dyrene blir mer sensitive over tid, eller om de venner seg til støyen fra sonaren.

Sonder som slipper

Sonarkilden Socrates _hvalmerking.jpg
Sonarkilden Socrates ble brukt under toktet. Den eies av TNO, den nederlandske organisasjonen for anvendt vitenskapelig forskning. Her plukkes den opp fra dekket på H.U Sverdrup II (Foto: Frans-Peter Lam)

– Vi fikk merket flere hvaler med små sonder med sugekopp. Sondene registrerer bevegelse og akustiske data. De sender dyrenes GPS-posisjon direkte til sonarfartøyet. Atferden ble registrert over en periode på åtte timer før sonarene ble slått på, deretter under den åtte timer lange eksponeringen og så i en periode på fire til seks timer etterpå, forteller FFI-forskeren.

De brukte også en type sensorer som sender data fra hvalene via satellitt.

– Slik kunne vi studere dyrenes naturlige døgnrytme. Det lot seg også gjøre å registrere reaksjoner hos dyr som var lenger unna sonaren.

Forskerne registrerte sildestimer og andre av hvalens byttedyr i området med ekkolodd, og sjekket hvordan lydene generelt forplantet seg i vannet.

Fiskebåter lokker

I alt tretten spekkhoggere og fem knølhvaler ble merket på ulike vis. De fleste av dyrene var da i nærheten av ringnotbåter som fisket sild i området.

– Dette fisket lokker til seg hval. Derfor anbefaler vi at neste tokt begynner en uke senere på året, for å sikre at ringnotflåten er på plass når vi starter.

Kvadsheim understreker at ingen av hvalene fikk noen form for fysiske skader.

– Instrumentene våre er laget for å være skånsomme. I alle tilfeller løsner de og flyter opp etter rundt et døgn. 

Mye lyd

– Er militær sonar mer støyende enn sonaren på en fiskebåt?

– I prinsippet ikke, men sammenlignet med fiskerisonarer er militære sonarer bygd for å oppdage større objekter på mye lengre avstand. Derfor bruker en mer lydenergi og lavere frekvenser. De forplanter seg lengre.

– Hva slags lyd er det egentlig snakk om?

– Slike militære sonarer bruker typisk frekvenser fra 1–8 kHz, noe som for eksempel er midt i det frekvensområdet vi mennesker hører best i og kommuniserer på. Lydpulsene fra slike sonarer er altså svært kraftige, fordi de skal nå lengst mulig. Lyden er så sterk at dersom en oppholder seg for nær, det vil si en avstand på noen hundre meter, vil en kunne skade hørselen. 

Kvadsheim forklarer at sonaren forskerne bruker i sine tester ikke er fullt så kraftig som dem Forsvaret bruker, men likevel med sterk lyd.
 
– Vi har prosedyrer for å unngå at dyr oppholder seg for nært. Blant annet starter vi lydutsendelsen med en gradvis økning i nivå, slik at pattedyr som er i nærheten kommer seg vekk. Vi bruker også observatører som overvåker faresonen rundt fartøyet når lydutsendelsen er aktiv. I mørke bruker de nattkikkerter. Skulle hval komme for nær stenges sonarene ned.
 
Siden forsøkene foregår langt til havs er det ikke folk i vannet.
 
– Men skulle det for eksempel være dykkere i området vil observatørene våre se dem.  

Reagerer ulikt 

– Har dere nå nok informasjon til å komme med sikre konklusjoner om dyrenes reaksjoner?

– Det er for tidlig. Basert på forskning vi allerede har gjort kan vi si at ulike arter reagerer veldig forskjellig på militære sonarer. Siden slike langvarige sonareksponeringer aldri har blitt gjennomført på hval før, er de innsamlede dataene vi nå har fått av høy verdi. Vi hadde selvfølgelig håpet at vi kunne samle inn enda mer.

– Nå satser vi på neste tokt, som etter planen finner sted til høsten. Dette prosjektet gir håp om at vi kan finne måter å beskytte hvalene mot de negative effektene av militær sonar, sier Petter Kvadsheim.