Hvorfor blir forsvarssektorens materiellprosjekter forsinket?
Når Forsvarets materiellprosjekter blir forsinket, kan det føre til både ekstra kostnader og redusert operativ evne. Forskerne bak en ny FFI-rapport har undersøkt hvorfor noen materiellprosjekter tar mer tid enn planlagt – og hvilke grep som kan få opp tempoet.
Rapporten «Materiellinvesteringer i forsvarssektoren – årsaker til forsinkelser» viser at forsinkelser i investeringene i materiell til Forsvaret skyldes forhold både i og utenfor sektoren. Forsvarssektoren selv kan redusere forsinkelsene, ikke minst ved å finjustere samspillet mellom etatene og å velge mer standardiserte løsninger.
Historisk løft
Forsvarssektoren står midt i et historisk skifte. Fram mot 2036 skal Forsvaret tilføres rekordmye nytt materiell, i tråd med det politisk vedtatte forsvarsløftet. For å sikre at forsvarssektoren får mest mulig operativ evne ut av hver investert krone, er det viktig å arbeide for at materiellet kommer på plass til avtalt tid. I den sammenhengen har forskerne Frida Waage Prebensen og Jan Erik Voldhaug ved FFI sett på hvorfor prosjekter blir forsinket.
– Målet med rapporten vår er å bidra til at sektoren kan gjennomføre investeringer raskere og med færre forsinkelser. Innholdet skal være en støtte for den pågående videreutviklingen av investeringsområdet i forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet og sektoren for øvrig har allerede iverksatt flere tiltak, forklarer de.
Krevende å levere
Rapporten tar for seg en toårsperiode fra 2023 til 2025. Funnene bekrefter at det er krevende å levere komplekst materiell i det som er blitt et uforutsigbart globalt marked, et marked preget av økt etterspørsel etter forsvarsmateriell.
Selv om mange materiellprosjekter opplever forsinkelser, er det viktig å se det i sammenheng med økningen i aktivitet. Siden Forsvarsmateriell (FMA) ble opprettet i 2016, har det årlige investeringsvolumet økt med mer enn 100 prosent.
– De ansatte i sektoren legger ned en formidabel innsats for å løse oppdraget. De leverer i dag mer enn de gjorde for bare få år siden, understreker forskerne.
Nøkkelen er tettere dialog
En av hovedanbefalingene i rapporten handler om å styrke den interne “trekantdialogen” mellom Forsvarsdepartementet (FD), Forsvarsstaben (FST) og Forsvarsmateriell (FMA). Når styringen av ressurser og oppdrag veves tettere sammen, kan sektoren bedre sikre at oppdragsmengden samsvarer med gjennomføringsevnen.
– Det handler om å matche oppdragene med de folkene og den kompetansen man faktisk har tilgjengelig. En styrket dialog vil gi bedre forutsigbarhet for alle parter, sier Voldhaug og Prebensen.
Nøktern kravstilling gir gevinster
Et annet område med forbedringspotensial er kravspesifikasjonene i prosjektene. Rapporten peker på at det som omtales som særnorske løsninger ofte tar lengre tid og blir dyrere enn å kjøpe ferdige løsninger fra markedet.
Ved å moderere kravene og ha en tettere dialog med leverandørene tidlig i prosessen, kan risikoen for uforutsette hendelser minskes.
Her er sektoren allerede i gang. Ved å utnytte eksisterende teknologi i markedet og være tydelige i dialogen med industrien, kan en både spare tid og sikre at Forsvaret får utstyret det trenger når det trenger det, sier forskerne.
Ser framover
Selv om rapporten peker på utfordringer med personellressurser og planlegging, er grunntonen hos forskerne og de intervjuede i etaten preget av optimisme.
– Investeringsvirksomheten i forsvarssektoren må videreutvikles for å muliggjøre forsvarsløftet. Resultatene fra studien vår kan brukes til å lage konkrete og målrettede tiltak for å redusere forsinkelser i gjennomføring av prosjekter, sier forskerne.
FFI anbefaler i den nye rapporten at en utvikler en felles metode for å måle tidsbruk i prosjektene. Dette vil gjøre det mulig å følge tett med på at iverksatte tiltak har ønsket effekt.
Optimister
Målet med FFI-rapporten er å gi sektoren enda bedre verktøy for å lykkes med de store oppgavene som ligger foran dem.
– Selv om utfordringene med forsinkelser i prosjekter er velkjente, ser vi en sektor som er motivert for forbedring, sier Frida Waage Prebensen og Jan Erik Voldhaug.