Uten velfungerende logistikk kollapser Forsvarsløftet
Logistikk er mindre håndgripelig enn kuler, kanoner og kampfly. Selv de mest moderne våpensystemer står likevel svakt dersom logistikken svikter.
Hvordan står det egentlig til med Forsvarets logistikk, altså hvordan strømmen av fysiske objekter og informasjon blir planlagt, organisert og gjennomført? Under fagdagen «Logistikk i front» samlet FFI nylig sentrale aktører fra forsvarssektoren og totalforsvaret. Målet var å se nærmere på hvordan sivil-militært samarbeid, lagerkapasitet og ny teknologi kan styrke dagens logistikk og beredskap.
Utfordringer i kø
Generalmajor Anders Jernberg er sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon. Den er mer kjent under forkortelsen FLO. Han var klar på hva som er det grunnleggende problemet:
– Vi trener som om lagrene er fulle og at materiellet aldri slites ut. Dessuten må vi huske at materiellinvesteringer ikke er det samme som logistikkinvesteringer, sa han.
For små lagre, underfinansiering og et stort behov for bidrag fra sivilsamfunnet er blant de mange utfordringene Jernberg og kollegene daglig møter. Samtidig ser de at kunstig intelligens og robotiserte lagre kan bli en oppside for logistikken.
Kommandørkaptein Eystein Meyer fra Forsvarsstaben bekreftet uttalelsene. Han pekte på store og kjente gap innenfor understøttingen i Forsvarets gjennomføringsplan.
– Planen skal fylle hullene etter mange års etterslep på ammunisjon og lagre. Men dette tar som kjent tid, sa han.
Meyer pekte på at Forsvaret mangler lagerkapasitet. En må enten bygge selv eller samarbeide med sivile aktører.
Et militært Amazon
FLO-sjefen ser for seg at større distribusjonsløsninger kan være del av det svaret Forsvaret trenger.
Defence Fulfilment Centre i den gamle industribyen Telford i England, ikke langt fra Wolverhampton og Birmingham, er et nytt og svært vellykket eksempel. Dette robotiserte, Amazon-lignende varehuset har levert utstyr verdt over en milliard pund siden 2015. Investeringen betalte seg ned på under sju år og har underveis styrket britisk beredskap betraktelig. Senteret er blitt et nøkkelelement i britisk forsvarslogistikk. Det har blant annet spilt en viktig rolle i å levere utstyr og forsyninger som del av den britiske støtten til Ukraina. Det sørger for kontrollert og effektiv levering av alt kritisk utstyr og forsyninger. Det inkluderer klær, medisiner, matrasjoner og en rekke andre essensielle varer.
Jernberg pekte på at slike grep som varehuset i Telford, sammen med det tettere samarbeidet mellom Storbritannia, USA og Norge, kan gi Forsvaret en betydelig gevinst.
20 år i forkant
Arrangementet ved FFI kommer i kjølvannet av regjeringens historiske storsatsing på Forsvaret.
– Jeg tror én ting står klart for alle: Uten velfungerende logistikk kollapser Forsvarsløftet. Den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten, forsterket av det vi har lært fra krigen i Ukraina, har vist at slik understøttelse er avgjørende for militær utholdenhet. Vi må være sikre på at drivstoff, reservedeler og ammunisjon og mye mer er tilgjengelig, sa FFI-direktør Kenneth Ruud.
Han pekte på at FFI forsker på mange sider ved Forsvarets logistikk. Et mål er å være 20 år i forkant og unngå å basere seg på antakelser:
– Vi er nødt til å satse på kunnskap.
Formidable utfordringer
Jernberg var enig, samtidig som han pekte på at de kjente utfordringene er formidable:
– Vi møter lange forsyningslinjer, spesielt mot nord, sårbare globale forsyningskjeder – tenk bare på de nylige problemene i Panama-kanalen – og at nesten alt militært materiell som beveger seg gir fra seg en signatur som kan bli et mål.
Han var sikker på at løsningene på de fleste områder ligger i ny og bedre teknologi, og sivil-militært samarbeid.
– Kunstig intelligens og robotiserte løsninger kan både effektivisere forutsigbart vedlikehold og gi sanntids kontrolloversikt. Dette er et område der Norge er avhengig av å lære av allierte, sa FLO-sjefen.
Norge = transitt
I det store bildet er Norge avhengig av allierte land, og noen er igjen avhengig av oss. Gjennom de norske havnene spiller vi en viktig rolle som transittland. Det gjelder ikke minst med tanke på Østersjøen og de baltiske landene. Opp mot 90 prosent av allierte forsterkninger vil på ulike vis måtte gå gjennom norske havner.
Jernberg nevnte at betydningen av Norge som transittland også ble understreket da en stor senatsdelegasjon, ledet av det amerikanske senatets majoritetsleder John Thune, i sommer kom til Norge for å inspisere beredskapen. Besøket vitner om Norges strategiske betydning for USA.
Sivil forsvarsvilje
Avdelingsdirektør Stefan Johannessen fra Forsvarsdepartementet understreket at det ikke mangler på forsvarsvilje i det sivile samfunnet:
– Det var noe FLO erfarte nylig, da det kom bare 100 innsigelser på rekvisisjoner av 15 000 kjøretøy. De få protestene var også høyst relevante, som når Forsvaret ville rekvirere en lokal brannbil! Utfordringen ligger nå i at de sivile sektorene må forstå hva som er de militære behovene, og identifisere alternativer for hvordan dette kan løses. Et tilfeldig eksempel: Forsvaret må kunne si at i et gitt scenario er det behov for å flytte 3000 containere fra A til B. Så må de sivile fagetatene kunne peke på hvordan dette best bør løses. Slike scenarioer må en kunne se på sammen.
Stor logistikkforskning
Forskningssjef Sverre Kvalvik og forsker Olger Pedersen gikk gjennom de forskningsprosjektene som FFI er i gang med innenfor forsvarslogistikk. FFI satser på logistikkforskning, og bruker deler av sin grunnbevilgning på å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag om forsvarslogistikken i årene som kommer.
Spørsmål i kø
Pedersen la til at FFI ser spesielt på mottak og frakt av allierte landstyrker:
– FFI har en kritisk rolle i å forske på Forsvaret snarere enn bare for Forsvaret. Vi ser på fremvoksende teknologier, samt hvordan Forsvaret forvalter kritiske ressurser som drivstoff og ammunisjon.
Deltakerne på FFIs fagdag hadde svært mange spørsmål og synspunkter om Forsvarets framtidige logistikk. Iveren var så stor at det gikk hardt utover de avsatte pausene underveis. Det borger for at temaet fortsatt vil holde seg levende. Det kan i sin tur stimulere til nye og mer effektive logistikkløsninger i årene som kommer.
