Kinas globale strømnett kan bli et maktverktøy

Kinas plan innebærer å eksportere de tekniske standardene sine for UHV-overføring. Deretter innlemmes kinesiske selskaper systematisk i partnerlandenes energiforsyning. 

GEI-initiativet er særlig ment å tjene Kinas egne behov. Der handler det om å sikre tilgang til kritiske energikorridorer og håndtere nasjonal energisikkerhet. Det kan samtidig friste mange andre land til å delta. Hvem vil ikke være med i et stort, effektivt og pålitelig strømnett, som attpåtil er mye grønnere enn dagens?

Rapport advarer 

En ny FFI-rapport advarer om hva ambisjonene kan innebære. Selv om prosjektet lover å akselerere det grønne skiftet, mener forfatterne at det kan gjøre også Norge sårbart for kinesisk påvirkning, spionasje og press. 

Una Palmstrøm Loen og Ingeborg Hove Gusdal står bak FFI-rapporten “A global energy interconnection? Exploring China’s strategic ambitions and security implications for Norway”.

Rapporten beskriver hvordan GEI-initiativet kan knytte verden sammen med ultrahøyspenning, via nye kraftlinjer og smarte teknologier. 

– Målet om et mer miljøvennlig nett som dekker et globalt økende energibehov er åpenbart visjonært, sier Una Palmstrøm Loen. 

– Men for småstater som Norge er det en bakside av medaljen. 

Et viktig poeng i rapporten er at GEI er mer enn bare en teknisk løsning. Det er et strategisk instrument Kina kan bruke for å utvide sin innflytelse, forme globale normer og forankre seg i infrastrukturen til partnerland. Underforstått: Ambisjonene er også del av den økende stormaktsrivaliseringen mellom USA og Midtens rike.

Tre sårbarheter 

Loen og Gusdal bruker Norge som eksempel på hvordan småstater kan utfordres. 

De peker på tre sårbarheter knyttet til økt avhengighet av Kina i det grønne skiftet. 

Den første er teknologisk avhengighet: Ettersom Kina dominerer viktige ressurser og leveranser av grønn teknologi, kan Norge bli mer avhengig av Kina. Det gjelder både for utvikling, vedlikehold og modernisering av eget grønt utstyr. Dette kan gjøre Norge sårbart for indirekte og ikke-tvangsmessig påvirkning fra Beijing, og gi mindre nasjonal kontroll over energiforsyningen. 

Dernest blir systemet mer komplekst: Integreringen av smarte teknologier, digitalisering og enorme kraftlinjer som krysser grenser skaper et langt mer uoversiktlig energisystem. Det gjør det vanskeligere å forstå risikoer og sårbarheter. Det øker igjen faren for både tilsiktede og utilsiktede feil som kan oppstå i verdikjedene som stammer fra Kina. 

Den tredje sårbarheten er «avhengighet som våpen»: Kinesisk teknologi og ressurser kan brukes som nettopp det. Avhengigheten kan fungere som et tvangsmiddel for å påvirke norske beslutningsprosesser, forhandlinger eller i offentlig debatt. I tillegg kan en frykte at teknologien gir tilgang til kritisk informasjon. Den kan utnyttes til overvåkning, spionasje eller militære formål. 

Innebygd tvetydighet 

– Rapporten deres peker på store fordeler, men også alvorlige sikkerhetsrisikoer. Hva er den største utfordringen for norske beslutningstakere i dette åpenbare skjæringspunktet mellom grønt skifte og geopolitisk risiko? 

– Dette handler om å navigere i et nytt geopolitisk landskap hvor grensene mellom samarbeid og konflikt er mer uklare, svarer Loen og Gusdal. 

– GEI har en innebygd strategisk tvetydighet. Den liberale verdensordenen er under press. Den erstattes av et mer fragmentert, multipolart landskap. Norge som småstat må ha både teknisk motstandskraft og strategisk framsyn for at vi skal bevare suvereniteten vår. Vi må kritisk vurdere hvilke følger slik infrastruktursamarbeid får, utover det rent tekniske. 

– Hva kan Norge frykte dersom Kina velger å bruke denne makten? 

– Sannsynligheten for direkte tvangsmidler er lav. Det er i dag ingen grunn til å frykte at Kina stenger ned strømnettet. Snarere handler det om gradvis påvirkning over tid, og risikoen for spionasje og overvåkning via teknologi. Dersom den kinesiske staten får direkte tilgang til kritisk informasjon, kan den utnyttes til å styrke dem både i forhandlinger og for militære formål. Dobbeltheten i prosjekter som GEI er nettopp at de kan fungere både som broer for samarbeid og som et verktøy for tvang.

Baker inn egne standarder 

Rapporten understreker at Kinas strategiske ambisjoner er innbakt i selve utformingen av GEI. Det betyr for eksempel at landet sikrer seg langvarig tilgang til kritiske energikorridorer. De eksporterer sine egne tekniske standarder for ultrahøyspenningsoverføring og bygger kinesiske selskaper inn i energiforsyningen til partnerland. 

– Ved å fremme en fortelling om grønn utvikling styrker Kina også sin myke makt. Likevel er bildet tydelig: Uansett om Beijing har til hensikt å utnytte GEI nå eller ei, gir initiativet landet mulighet til å utvide både den globale rekkevidden og innflytelsen sin, sier forfatterne, og fastslår: 

– Å erkjenne disse ambisjonene er avgjørende for å forstå de bredere geopolitiske følgene av GEI.