Når forskning skal bli forsvarsevne: om FFI, SIX Robotics og habilitet

Knoppskyting vil si at det startes opp en ny bedrift for å kommersialisere teknologi som et institutt har utviklet. Dette er en vanlig metode innenfor forskning.

FFIs primære strategi er å lisensiere teknologi vi utvikler til etablert næringsliv. I noen tilfeller, spesielt innenfor fremvoksende teknologier, er det få eller ingen kommersielle tilbydere på markedet. Knoppskyting kan være det eneste alternativet hvis vi vil utvikle en teknologi videre.

I hvilke tilfeller er knoppskyting spesielt aktuelt?

• Hvor teknologien er moden, men det ikke er midler til videre forskning
• Der Forsvaret ønsker tilgang til videre test og utvikling
• Hvor det ikke er etablerte aktører som har nødvendig kompetanse, erfaring og løfteevne
• Hvis det er et gjensidig ønske mellom FFI og selskapet til å samarbeide om videre utvikling basert på kriterier om åpenhet, likebehandling og håndtering av interessekonflikter og habilitet

Her er noen av grepene FFI har gjort for å sikre habilitet og likebehandling.

Generelt:

• Vi har etablert en egen enhet med ansvar for teknologioverføring (TTO) til industrien, for å skape avstand til involverte ansatte og teknologi. Det er TTO-enheten som eier prosessen for å vurdere og anbefale hvordan lisensiering best skal skje fra FFI til industri, herunder eventuell spin-off/knoppskyting. Avgjørelser tas av toppledelsen.
• Enhet for juridisk og anskaffelser, organisert under avdeling for drift og støtte, har ansvaret med forhandlinger og kontraktsarbeid i samarbeid med TTO funksjonen. Dette skaper armlengdes avstand til fagavdelingen som har utviklet en teknologi og tilsvarer de prosesser som universitets- og instituttsektoren ellers har i Norge for å ivareta forhold knyttet til interessekonflikter og habilitet
• Vi har et omfattende regelverk knyttet til å håndtere interessekonflikter, habilitet, roller og IP håndtering, nettopp for å sikre transparens og ryddighet i vår virksomhet
• For knoppskytingstilfeller, er det en klar forutsetning at ansatte eller for den saks skyld tilbeordret personell, ikke kan fortsette ved FFI etter signering av avtale. FFI anser likevel som urimelig at den ansatte må si opp sin stilling/ta ulønnet permisjon mens man er i prosess med å (vurdere) inngå en avtale, noe det heller ikke er krav om i universitets-/-instituttsektoren
• Sørge for å behandle vedkommende (selskap) på samme måte som andre potensielle partnere (likebehandling) noe som innebærer å bruke samme avtaleformater, krav og rettigheter som for andre selskaper. Dette er viktig når man forhandler med SMB versus store virksomheter i forsvarsindustrien. Vi skal sørge for at alle avtaler blir håndtert i tråd med våre retningslinjer uavhengig av størrelsen på bedriften og hvor vidt vi er i et knoppskytingstilfelle.
• Spesielt i knoppskytingstilfeller skal det legges en plan for forhandlinger som godkjennes av Forskningsdirektør for avdeling for innovasjon og industriutvikling og Administrerende direktør, samt sørge for at FFIs forhandlingsteam ikke har bindinger til den/de ansatte som vil kunne utgjøre en interessekonflikt, ei heller skape uklarheter knyttet til FFIs rolle.
• Anskaffelsesregelverket, herunder ARF (nå RAF), gjelder ikke når FFI lisensierer ut FFI-IP. I slike tilfeller opptrer FFI som en privat markedsaktør i henhold til statsstøtteregelverket. FFI skal likevel følge alminnelige etiske retningslinjer, og har av den grunn en grundig beskrivelse i sine interne føringer for hvordan habilitet, roller og etikk skal ivaretas gjennom hele prosessen knyttet til lisensiering, uavhengig om dette skjer til etablert industri eller ved hjelp av knoppskyting.
• Der det er aktuelt å inngå en samarbeidsavtale i tillegg en lisensavtale, skal vi overholde kravet i ARF §2-5, herunder søke FD om unntak som er godt begrunnet i det konkrete behov, hvis vi anser det som riktig og viktig å forhandle direkte med de ansatte/tidligere ansatte innenfor en 2 års ramme.

Hva innebærer ARF §2-5 (nå RAF §2-2):

• Bestemmelsen er et viktig virkemiddel for forsvarssektoren til særlig å fange opp og vurdere eventuelle problemstillinger knyttet til blant annet habilitet til forsvarssektorens saksbehandlere, likebehandling og reell konkurranse mellom leverandører i anskaffelsesprosesser.
• Eksempel på forhold som kan medføre unntak er at den etterspurte kompetansen ikke finnes internt i forsvarssektoren, det ikke er mulig å kunngjøre den etterspurte kompetansen i markedet, og det foreligger ikke hjemmel for avvisning ved mottatt tilbud fra leverandør som har ansatt tidligere personell i forsvarssektoren, før det har gått to år fra fratredelsestidspunktet.
• Bestemmelsen er ikke en karantene eller et saksforbud for tidligere ansatte i FD eller i forsvarssektoren for øvrig. Samtidig gir den vesentlige strengere krav til kontakt med tidligere ansatte fra forsvarssektoren enn karantelovgivningen for forhandlingssituasjoner.  
• Den tidligere ansatte i FD eller i forsvarssektoren kan ta imot oppdrag fra, eller arbeide hos, leverandører som jobber opp mot forsvarssektoren så lenge man ikke opptrer direkte inn mot forsvarssektoren i en anskaffelsesprosess. Man kan også tilbys som «leveranseressurs» i anskaffelser der det leveres tilbud til, eller det er en etablert kontrakt med, forsvarssektoren.

Vurderinger når det gjelder SIX Robotics:

• Vi har hele veien vært bevisst på å være transparente med alle involverte ved FFI og forankre alle veivalg og prosessvalg med toppledelsen, nettopp for å motvirke potensielle interessekonflikter. Avgjørelser har vært tatt utenfor fagavdelingen, men har enten vært tatt av ledelsen for TTO funksjonen eller av toppledelsen, og vi har vært bevisste på å dokumentere prosessen underveis.
• Etter lisensavtale ble fremforhandlet, og man skulle ta frem en samarbeidsavtale søkte vi FD om unntak fra ARF §2-5, fordi vi ønsket å fremforhandle en samarbeidsavtale som var tilpasset et oppstartsselskap. Søknaden skjedde i tråd med våre interne retningslinjer.
• Når vi etter gjentatte purringer, ikke fikk en beslutning fra FD, valgte vi i stedet å tilby standard samarbeidsavtale til Six Robotics. Denne malen er fremforhandlet med ledende norsk forsvarsindustrier, og tilpasset deres behov, ikke Six Robotics. Partene var enig i at dette tross alt var en bedre løsning enn å vente. Alternativet var at Six lot seg representere med en advokat. Erfaringsmessig tar dette lengre tid, med stor risiko for misforståelser. Videre vil man også påføre et oppstartsselskap større utgifter. Vi så på dette alternativet som enda mindre gunstig for partene, enn å inngå en standardavtale som vi valgte å gjøre
• I en slik situasjon var vi tydelig på å sørge for å behandle SIX på samme måte som andre potensielle samarbeidspartnere (likebehandling), herunder bruke identiske avtaleformater, krav og rettigheter som for andre selskaper uten mulighet til å justere og forankre plan med toppledelsen ved FFI.
• Vi var tydelige på at de møter som man hadde med SIX Robotics ikke var forhandlinger, men orientering/briefing på avtalens vilkår, betingelser og plikter og sørget for at innspill til innhold i samarbeidsavtalen fra SIX, var av faktamessig art, slik at det ikke ble gitt rom for forhandlinger. På denne måten mener vi at vi overholdt den interne instruksen som ARF§2-5 gir i forhold restriksjoner på å forhandle med tidligere forsvarsansatte.
• Vi forankret hele prosessen og resultatet av denne med styret til FFI før vi signerte avtalene
• I etterkant for senere kontrakter, når Six Robotics fikk ansatt/leid inn personell, er forhandlinger gjennomført med annet personell fra Six Robotics for å overholde bestemmelsen

Hva om det likevel skulle foreligge en saksbehandlingsfeil?

• Selv om det skulle foreligge en intern saksbehandlingsfeil, er fortsatt samarbeidsavtalen en privatrettslig bindende avtale mellom partene, og det vil heller ikke innebære at gyldigheten til senere inngåtte kontrakter berøres