Ny rapport gir bedre verktøy for å vurdere risiko knyttet til sensitive teknologier
Mange teknologier har både sivile og militære bruksområder, men hvilke har betydning for vår sikkerhet eller er av sikkerhetspolitiske interesser for andre? Nå foreligger rapporten fra første fase med å etablere et kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier.
I dag leverte Forskningsrådet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sluttrapporten for første fase av oppdraget: «Kunnskapsgrunnlag for vurdering av sensitive teknologier» (KVAST). Bak oppdraget står Kunnskapsdepartementet (KD) i nær dialog med Forsvarsdepartementet (FD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Arbeidet med KVAST er viktig nybrottsarbeid for forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Dette er også sentrale temaer i stortingsmeldingen om forskningssystemet som regjeringen la fram i 2025.
Hva er sensitivt?
Oppdraget er del av regjeringens arbeid for å klargjøre hvilke teknologier som er særlige sensitive i norsk kontekst. Formålet er å få bedre innsikt i hvor Norge bør styrke kunnskap og kompetanse, og hvor det er behov for å sette inn særlig beskyttende tiltak.
— Norske forskningsmiljøer er sterke på en rekke teknologier som også har betydning for sikkerhet, eller som kan være av sikkerhetspolitisk interesse for andre. Arbeiderpartiregjeringen ønsker sterke internasjonale forskningssamarbeid, og da er det viktig at vi også har god forståelse av sikkerhet. Forskningen skal være så åpen som mulig, men også så skjermet som nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Oversikt og metodikk
Rapporten som ble oversendt Kunnskapsdepartementet i dag inneholder blant annet:
- en oversikt over hvilke land Norge samarbeider med på ulike teknologiområder og hva som er Norges posisjon på de enkelte områdene i en internasjonal kontekst.
- en oversikt over teknologier som vurderes som særlig sensitive i en norsk kontekst.
- en egen metodikk for å vurdere risikoen disse teknologiene er forbundet med, både hvor høy risikoen er og hva slags type risiko det er snakk om.
Oversikten over sensitive teknologier ligger nært opp til EUs liste over kritiske teknologier for økonomisk sikkerhet, som blant annet fremhever kunstig intelligens, kvanteteknologi og bioteknologi.
Listen er tilpasset norske forhold og interesser, blant annet gjennom et eget område for undervannsteknologi og ved å fremheve maskinlæring og dyplæring innenfor kunstig intelligens.
Viktig for nasjonal sikkerhet
– Gjennom KVAST-prosjektet har vi på FFI fått mulighet til å løfte fram hvor viktig det er med oppdatert kunnskap om teknologiområder som har betydning for nasjonal sikkerhet. Våre analyser viser at norske universitets- og forskningsmiljøer står sterkt på flere sensitive felt, ikke minst innen undervannsteknologi, energi og kunstig intelligens. Det gir oss et bedre grunnlag for å forstå risiko, prioritere forskningsinnsats og -sikkerhet samt tenke helhetlig om videre FoU-samarbeid, sier sjefsforsker ved FFI, Frank Brundtland Steder.
Neste fase
Samarbeidet mellom Forskningsrådet, NSM og FFI om sensitive teknologier videreføres i 2026, med sikte på å utvikle en helhetlig og langsiktig plan for videre drift og løpende oppdateringer av det kunnskapsgrunnlaget og de konkrete verktøyene som er utviklet gjennom første fase av oppdraget.