Et forskerliv viet til terror

Thomas Hegghammer har forsket på islamistisk terror i over 20 år. Hvordan har arbeidet preget ham, og hva er i dag de store ubesvarte spørsmålene på feltet?

I over 20 år har FFI-forsker Hegghammer arbeidet med islamistisk terror. Denne høsten tar karrieren en ny retning. Nå begynner han som professor ved Oxford.

I denne episoden av Ugradert forteller han om feltarbeid som har gjort inntrykk. Han snakker om et forskningsfelt i limbo, der de viktigste spørsmålene ikke kan besvares. Hegghammer har tanker om samspillet mellom forskning og politikk, om forholdet mellom personvern og overvåkning, og framtidens terror.

Lang karriere, store inntrykk

Bare noen måneder etter at Thomas Hegghammer kom til FFI som student klar for sommerjobb i 2001, ble USA rammet av terror.

– 11. september kom jo til å forme hele min karriere, og for så vidt hele mitt liv. Det har påvirket hva jeg har lagt vekt på, hvor jeg har bodd. Jeg ble veldig motivert til å finne ut av hva dette her var for noe. Denne motivasjonen har jo vedvart i mange år, og jeg er fortsatt like interessert i temaet, forteller Hegghammer.

For Hegghammer ble de dramatiske begivenhetene starten på en lagt forskningskarriere viet til islamistisk terror. Han har reist til steder av verden de færreste av oss vil besøke – som Jemen, Afghanistan, Nord-Irak og Libya, i tillegg flere andre steder i Midtøsten. 

– Det er jo gjerne sånn at det som gjør størst inntrykk er det som skjer i begynnelsen, når du er helt ny på feltet. Jeg husker jo helt i starten da jeg var student og dro ned til Israel, Palestina og Egypt. Bare det å se så enormt mange våpen var utrolig rart, minnes Hegghammer.

Noe av det som har gjort mest inntrykk på ham og gitt ham størst glede, er alle menneskene han har møtt.

– Det er så mange historier og skjebner. Og det å snakke med og treffe folk som har vært aktive i jihadist-grupper og vært på innsiden, og som gjerne har hatt en lang reise for å komme seg ut av det. Det er både menneskelig og akademisk interessant å komme på innsiden av den gruppen mennesker du studerer, sier Hegghammer.

Misforhold mellom overvåkning og terrortrussel

IS er blitt svekket de siste årene. Nå er det sjelden vi hører så mye om islamistisk terror i vestlige medier. Hegghammer peker på at det i aller høyeste grad er en problemstilling fortsatt, i Vest- og Øst-Afrika, Afghanistan og deler av sentrale Midtøsten.

– For en del av gruppene har det jo vært en reell svekkelse. IS i Syria og Irak er jo en skygge av seg selv. Det er fortsatt aktivitet, men det er ikke på langt nær på samme nivå som for syv-åtte år siden. For en del andre grupper, som al-Shabaab og en del av gruppene i Vest-Afrika spesielt, er de minst like aktive – om ikke mer –  enn for fem-seks år siden.

Hegghammer er ikke i tvil om at nedgangen i terror i vestlige land skyldes at vi har fått gode mottiltak på plass. Alle som arbeider med dette fenomenet har i tillegg fått mye mer kunnskap. Han forteller om et Vesten der samfunnene er så gjennomdigitalisert at det rett og slett er fryktelig vanskelig å være terrorist.

Med det poenget dukker det velkjente spørsmålet om balansen mellom personvern og overvåkning opp. Et tema Hegghammer har gjort seg mange tanker om, etter å ha fulgt denne utviklingen tett i to tiår. Han forteller om et misforhold. Det er mer overvåkning enn vi egentlig trenger.

– Da IS var på sitt var det behov for tiltak. De hadde for stor frihet på nettet. Slik fikk de distribuert propaganda i, etter mitt syn, altfor stort omfang. Men det som har skjedd i senere år er jo at vi har fått veldig omfattende overvåkning, samtidig som trusselen har minsket. Hva er egentlig det optimale nivået, og kan en noen gang treffe riktig? Det er fryktelig vanskelig.  Jeg konstaterer bare at vi har store og kraftige systemer på plass, for en trussel som i dag er moderat. 

Personvern sender forskningsfeltet i limbo

Gjennom de siste 20 årene har også selve forskningen gått i bølger. Hvilke spørsmål har det vært viktigst å finne svar på? For 15 år siden var det å forstå al-Qaidas ideologi. I nyere tid har det vært hva IS handler om, og hvorfor så mange er tiltrukket av dem. Nå mener Hegghammer at forskningsfeltet er i limbo. Det er ingen store spørsmål som peker seg ut.

– Trusselen fra al-Qaida og IS er redusert.  Vi har besvart mange av spørsmålene knyttet til dem. I og med at det ikke er noen andre store trusler av samme omfang i øyeblikket gjør det noe med energien på feltet.

Det finnes likevel noen helt sentrale spørsmål: Hvorfor blir noen terrorister. Hvem er det som blir høyreekstremister eller fremmedkrigere? Hovedutfordringen for terrorismeforskerne er at disse spørsmålene ofte ikke er mulig å besvare.

–  Det går ikke an å se, uten å ha detaljerte persondata på et solid utsnitt av terrorister – og en kontrollgruppe. De dataene får man rett og slett ikke bruke. Personvernet er for sterkt i dag. Så kan det hende at vi i framtiden får det vi trenger av tekniske data for å anonymisere forskningsdata slik at det kan bli mulig, forteller Hegghammer.

Teknologien åpner dører

Teknologiske framskritt åpner opp nye dører i forskningsfeltet. Hegghammer forteller om hvordan kompetente jihadist-grupper om noen få år kanskje vil kunne utnytte maskinlæring til å generere enorme mengder syntetiske data.

– De vil kunne lage kolossale mengder propaganda, som er like overbevisende og virker like menneskelig som det man har publisert tidligere, men bare ved å trykke på en knapp. Hva det vil gjøre med informasjonsbildet er et stort spørsmål.

Maskinlæring er noe Hegghammer selv har tatt i bruk, i sin egen forskning. I et samarbeid med maskinlæringsmiljøet ved FFI har de jobbet med å utvikle en modell som kan oversette jihadist-propaganda.

– Det vil gjøre det mulig å analysere for eksempel jihadist-ideologiens utvikling mye raskere. Når det kommer nye tekster og videoer fra dagens og framtidens jihadist-grupper, vil vi mye raskere kunne konstatere om det er noe nytt i dette budskapet. Er det noen nye fiender som peker seg ut? Er det en ny tone i tekstene, for eksempel noe som antyder at de er blitt opptatt av andre ting enn før?

Konservative terrorister

Rent taktisk er terrorister ganske konservative, mener Hegghammer. Vi husker et knippe av de mest spektakulære angrepene, men i det store og hele er taktikkene og våpnene de samme i dag som vi så for 120 år siden. Selv om mange engster seg for at terroristene vil kunne ta i bruk ny teknologi, for eksempel droner.

– Vi har sett noen antydninger til det. Droner har blitt brukt i slagmarken i Syria og Irak, og av IS. Det er jo potensielt sett terrorgruppers luftvåpen. Derfor har vi på Terra-prosjektet tatt til orde for strengere regulering av droner. H Når noen sier «se her, her er en ny teknologi – dette kan bli kjempefarlig om terroristene bruker det», så kommer det et svar. Fra det øyeblikket det er sagt, har politiet og styresmaktene ellers fått det med seg. De begynner å jobbe med mottiltak. Gjør de en god jobb kommer scenarioet aldri til å utspille seg, forteller Hegghammer.

Fra FFI til Oxford

I oktober begynte Hegghammer ved All Souls College ved universitetet i Oxford. Det omtales som et av Englands ypperste akademiske læresteder. Han skal fortsatt forske. Men med skiftet av arbeidsplass følger også en endring i forskningstema.

– Framover skal jeg anvende digitale metoder på historisk forskning. Mer konkret skal jeg se på opprørsgrupper bakover i tid. For eksempel har det vært mange opprørsgrupper rundt omkring i Midtøsten opp gjennom 1900-tallet. Noen av dem hadde religiøse overtoner ganske tidlig. Jeg er interessert i å finne ut hva disse gruppene egentlig mente. Hvordan var ideologien deres, sammenliknet med den til jihadist-grupper i nyere tid? Jeg tror det ligger stort potensial å gå tilbake til en del tilbakelagte kapitler i historien, og se på dem på nytt. Slik kan vi få et bilde av historiske trender.

Og vil du vite hva som skremmer Thomas Hegghammer mer enn mulige terrorangrep? Ja, da får du lytte til podkast-episoden. Der kan du også høre mer om Hegghammers tanker om utviklingen av islamistisk terror, framtidens muligheter og utfordringer, refleksjoner rundt terror som forskningsfelt og hvordan det har påvirket ham.