Hvordan jobber Russlands etterretning med påvirkning?
Og hvilke verktøy har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å etterforske og motvirke fremmede staters påvirkningsoperasjoner mot norske borgere?
Den 5. juni i år arrangerte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med Institutt for forsvarsstudier (IFS) ved Forsvarets høgskole Påvirkningskonferansen 2025.
I denne episoden av Ugradert får du høre ett av innleggene fra konferansen.
En klassisk russisk påvirkningsoperasjon
Atle Tangen, avsnittsleder i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), forteller i dette innlegget om hvordan offisielle russiske representanter, etterretningstjenester og private miljøer sammen forsøker å utforske mulighetsrommet mellom det som er sant og det som ikke er sant gjennom flere versjoner av virkeligheten.
Tangen bruker en episode fra 2015 som eksempel. Da forsøkte russisk etterretning å påvirke Nobelkomiteen til ikke å gi Ukrainas daværende president, Petro Porosjenko, Nobels fredspris.
En operasjon som senere ble grundig avslørt. Den saken kan du lese mer om hos NRK.no.
Hvordan jobber PST med påvirkning?
Selv om episoden er noe tilbake i tid, mener Tangen at den viser grunntrekkene i en klassisk russisk påvirkningsoperasjon, der falsk informasjon sår tvil, mistillit og uklarheter hos motstanderen.
PST har hatt en begrenset offentlig kommunikasjon omkring påvirkningstematikk, foruten det som omtales i den årlige trusselvurderingen.
– PST er styrt av lovhjemler for hva vi skal jobbe med og ikke. Frem til i fjor sommer har påvirkning ikke vært en del av lovhjemlene. Nå har vi fått et lovgrunnlag på plass som gir oss grunnlag til å avdekke og motvirke påvirkningsoperasjoner. Finner vi at enkeltpersoner har gjort straffbare handlinger når det gjelder påvirkning, kan vi etterforske og eventuelt påtale forholdene, forteller Tangen.
PST er ikke et meningspoliti
– PST er satt til å beskytte ytringsfriheten. Ikke kneble eller begrense den. Vi skal ikke være et meningspoliti. I tråd med Grunnloven og menneskerettskonvensjon er ikke meningsinnholdet i ytringer straffepålagt. Vår jobb er ikke å verne borgerne mot omstridte, feilaktige eller ubehagelige ytringer. Men, dersom det står en fremmed etterretningsaktør bak, da skal vi bruke rettsstatens virkemidler og vår verktøykasse for å motvirke handlingene, sier Tangen.
PSTs trusselvurdering
Hvordan PST vurderer påvirkningstrusselen i 2025, kan man blant annet lese i tjenestens årlige trusselvurdering.
– Vi forventer at autoritære stater vil gjennomføre påvirkningsoperasjoner i Norge i 2025. I en tid med økt geopolitisk uro, har fordekte påvirkningsoperasjoner og desinformasjon blitt sentrale virkemidler fremmede stater bruker for å endre beslutninger og holdninger til sin fordel, sier Tangen.
Hensikten, ifølge Tangen, er å bevare sikkerheten til eget regime gjennom å svekke det vestlige verdi- og sikkerhetsfellesskapet og styrke eget lands globale posisjon. Operasjonene foregår gjerne både fysisk og digitalt.
Tillit er viktig
– Målet er å skape uro og usikkerhet i det norske samfunnet. Endre samfunnsmessige og politiske beslutninger. Skape mistillit mellom interessegrupper, mellom nord og sør, mellom by og land. Og å skape mange versjoner av hendelsesforløpet, slik at vi til slutt ikke vet hvilken versjon vi skal stole på. Målet er å skape splid og mistillit, slik at vi ikke har tillit til hverandre eller samfunnssystemet vårt, sier Tangen.
Høstens valg mener Tangen kan være ett mål for utenlandske påvirkningsoperasjoner. Vår støtte til Ukraina, vårt Nato-medlemskap, handelspolitikk og spørsmål om nordområdene kan være andre typiske områder der vi blir utsatt for påvirkning.
– Lovverket er styrket og trusselvurderingene er tydelige, men det viktigste vernet er ikke juridisk eller teknologisk, men vår tillit til hverandre. Vår tro på kunnskap, fakta og vår evne til å lytte – også til ubehagelige budskap uten å la oss manipulere – er viktigst, avslutter Tangen.
Du kan se hele opptaket fra Påvirkningskonferansen 2025 her.