Neseblodmysteriet er løst

Tørr luft er hovedforklaringen på at mange soldater har blødd neseblod i Skjold leir.

Ung mann på badet. Holder papir med bloflekker foran nesa.
Neseblod kan skyldes både fysiske, helsemessige og miljømessige årsaker. På Skjold var tørr luft hovedårsaken. Illustrasjonsbilde: Shutterstock.

I 2022 og 2023 Skjedde det noe spesielt i Skjold leir i Målselv: Soldater våknet på natten av at de blødde neseblod. I løpet av januar 2023 begynte 150 soldater å blø neseblod i tre av kasernebyggene. Hendelsene skapte bekymring og rykter.

Saken ble omtalt i Forsvarets forum. Etter hvert spredte nyheten seg til Se og Hør og riksmedia fordi prinsesse Ingrid Alexandra skulle inn i leiren som rekrutt.

Forsvaret ville finne ut hva som skjedde og hvorfor. De ville ha fakta på bordet. Forskere ble satt på saken. FFI fikk oppdraget.

Dette gjorde forskerne

Nå er rapporten klar. I ukens episode av Ugradert snakker vi med sjefsforsker Frank Brundtland Steder om hvordan han og kollega Ida Vaa ved FFI løste oppdraget.

Lytt til episoden:

Neseblod kan skyldes en lang rekke faktorer, både fysiske (slag, nesepilling og fremmedlegemer i nesen) helsemessige (infeksjoner, allergier og dehydrering) og miljømessige (tøff luft, lav temperatur og flyktige organiske forbindelser) forklarer Steder.

Han er i utgangspunktet ikke neseblodekspert, snarere økonom. Men metodikken har han i orden.

Forskerne har kontinuerlig målt CO2, flyktige organiske forbindelser, radon, temperatur og luftfuktighet via utplasserte sensorer i kasernene. Tre kaserner med mange rapporterte neseblødninger er blitt sammenlignet med kaserner i andre leirer der dette ikke har vært rapportert som noe utpreget problem.

I tillegg har soldatene svart på spørreskjemaer om neseblod, inneklima og helseplager. 

Kaserne i Skjold leir. Vinter.
Kaserne Evje på Skjold. Foto: Forsvaret.

Tørr og kald luft øker risikoen

– Målingene viser at alle kasernene har gjennomgående lav luftfuktighet vinterstid, ofte under anbefalte nivåer. Det er kjent for å tørke ut slimhinnene og øke sannsynligheten for neseblod, forklarer Steder.

Soldatenes egne svar bekreftet inntrykket av at inneklimaet, og spesielt tørr luft, oppleves som den viktigste årsaken. Men neseblødning var ikke mer vanlig på Skjold enn i de andre kasernene som ble undersøkt.

Den statistiske flerkildeanalysen gir en tydelig konklusjon: Risikoen for neseblødning øker betydelig med lav relativ luftfuktighet, særlig om vinteren. Effekten forsterkes når soldatene har vært ute i kald og tørr luft.

– Sannsynligheten for neseblod kan reduseres betraktelig ved å øke luftfuktigheten litt, til anbefalt nivå, sier Steder.

Portrett av forsker i dress. Tatt utendørs.
Frank Brundtland Steder. Foto: Anders Fehn / FFI

– Neseblødningen er ikke skadelig

Forsvarets bedriftshelsetjeneste har i sin vurdering konkludert med at neseblødning ikke er uttrykk for sykdom, selv om det hos enkelte kan oppleves som en ubehagelig helseplage.

For å redusere faktorer som kan irritere luftveiene anbefaler bedriftshelsetjenesten godt renhold, tilstrekkelig ventilasjon og fjerning av kilder til støv og partikler i boarealene.

– Soldatene skal ha et godt og trygt inneklima. Vi vil følge opp resultatene i rapporten fra FFI viser, opplyser Oberstløytnant Lars Fossberg, stabssjef /NK i Trenregimentet i Forsvaret og Signe Woldseth Søreng, regionsjef i Forsvarsbygg.

Videre oppfølging vil bli en sak mellom Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet.