Fremtidens sanitet – effektiv ressurs i Forsvaret og totalforsvaret

FFI-Rapport 2022

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/01114

ISBN

978-82-464-3410-0

Format

PDF-dokument

Størrelse

7 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Marius Nyquist Pedersen Tor Ole Vormdal Marit Lind Thor Engøy

Det er laget et utvidet sammendrag av denne rapporten: 

Last ned Utvidet sammendrag (PDF)
Last ned FFI-rapporten (PDF)

Denne rapporten presenterer en analyse av sanitetens fremtidige rolle og nasjonale oppgaver i et totalforsvarsperspektiv. Analysen er basert på intervjuer, gjennomgang av lover, politiske og militære styrende dokumenter, sammenholdt med utviklingstrekk som er relevante for sanitetensoppgaver i fremtiden. Rapporten er utarbeidet av prosjekt 1609 «Saniteten mot 2040» som har som hovedformål å bidra til at sanitetsvirksomheten i Forsvaret blir tilpasset fremtidens oppgaver. 

Norge har ett helsevesen, som saniteten er en del av, i fred, krise og væpnet konflikt. Politisk ledelses ambisjonsnivå avgrenser militær sanitet til å primært dekke Forsvarets behov. Regjeringens og sektorenes styrende dokumenter dreier seg mye om hva totalforsvarsprinsippene er og hvorfor de er slik de er. Det er få konkrete beskrivelser av hvordan prinsippene skal virke i praksis. Det er et utall av totalforsvarsordninger og mekanismer som skal sikre gjensidig støtte og samarbeid mellom totalforsvarsaktørene. Den delen av totalforsvarets struktur som saniteten og helsevesenet skal samhandle i, fremstår som vag og ad hoc-preget. Dagens samhandlingskonsept for sivil-militær helseinnsats i totalforsvaret er primært basert på koordinering og liaisonering, og i svært liten grad gjennom tydelige ledelses- og styringslinjer.

Med gjeldende strukturutviklingsplan vil saniteten i 2028 hovedsakelig bestå av de samme kapabiliteter som i 2005. Hverken sanitetens eller helsevesenets samlede ressurser er dimensjonert for å håndtere pasientvolumene ved større nasjonale kriser og i krig. FFI anbefaler at planverk og konsepter tar utgangspunkt i adekvate tapsestimater og gapanalyser. Saniteten har i liten grad inngått bi- og multilaterale samarbeid for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet og kapabiliteter, i motsetning til andre NATO-land. FFI anbefaler at saniteten ser på mulighetene for å inngå flere slike bi- og multilaterale avtaler. 

Det blir flere sektoroverskridende trusler, økende bruk av ikke-militære virkemidler og kortere varslingstider. Norges befolkning vil ha moderat vekst, men antallet eldre vil øke, og arbeidsstyrken og antallet sysselsatte forventes å gå ned. Dette øker forsørgerbyrden mot 2040 og reduserer mulighetene for å rekruttere personell til saniteten. 

FFI anser at implementering av ny teknologi vil være en av de viktigste effektorene, som kan sikre bedre samordning av sivile og militære helseressurser. Dette vil være avgjørende for totalforsvarets evne til hurtig, koordinert og fleksibel sivil-militær innsats. Sanitetsvirksomheten preges av en generell teknologisk umodenhet. FFI anbefaler at saniteten digitaliserer arbeidsprosesser og informasjonsdeling og implementerer en fleksibel digitaliseringsstrategi frem mot 2040.

Behovet for helsefaglig kompetanse øker på sivil side og dagens rekrutteringsutfordringer forsterkes fremover. FFI anbefaler at det anlegges en bærekraftig kompetansestyring for saniteten og helsevesenet i fellesskap og at det iverksettes tiltak for å beholde helsepersonell lengre i Forsvaret.

Sivil helse vil fortsatt være den nasjonale bærebjelken og hovedleverandør av helsetjenester i totalforsvaret. Helsevesenet vil ha de største ressursene til innovasjon og utnyttelse av teknologiske fremskritt. FFI anbefaler at saniteten i størst mulig grad unngår egne særløsninger, som ikke er kompatible med helsevesenets og totalforsvarets løsninger. 

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/01114

ISBN

978-82-464-3410-0

Format

PDF-dokument

Størrelse

7 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen

Nylig publisert