Herregud, skal troppen ha bare jenter? – en evaluering av Jegertroppen ved Forsvarets spesialkommando

I 2014 etablerte Forsvarets Spesialkommando (FSK) et prøveprosjekt med en egen tropp for spesielt selekterte kvinner i førstegangstjeneste. Troppen fikk navnet Jegertroppen og vakte stor internasjonal oppmerksomhet, inkludert beundring og undring. Hvorfor valgte FSK å «segregere» kvinner på denne måten, og hva kunne det føre til? Hensikten med denne rapporten er å svare på disse spørsmålene og vurdere om Jegertroppen er et godt tiltak for å rekruttere, selektere, utdanne og beholde operative kvinner i Forsvaret.

Jegertroppen ble iverksatt på grunn av et operativt behov for kvinner med militær kjernekompetanse til operasjoner hvor soldatens kjønn spiller en rolle. Til grunn lå også en politisk motivasjon – FSK var kritisk til at nye metoder ikke var forsøkt når det hadde vist seg at den tradisjonelle integreringen av kvinner «som en av gutta» ikke førte til flere kvinner i operativ struktur. Ved å skape en arena hvor kvinner slapp å konkurrere med menn, kunne Jegertroppen gi kvinnene tilgang til den kompetansen som var nødvendig for å støtte FSKs operasjoner.

Våre analyser viser at:

• Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere kvinner som ellers ikke ville valgt Forsvaret, blant annet fordi de ikke så for seg at de ville trives i et mannsdominert miljø. Dermed har FSK også fått tak i kvinner som uttrykker en langt mer positiv holdning til andre kvinner enn hva vi har sett i tidligere studier. Der har vi sett at kvinner har tatt rollen som «en av gutta» og distansert seg fra andre kvinner. Dette er kjent som en dronningbierespons.
• Ordningen med en egen seleksjon basert på kvinners fysiske premisser til utdanning i Jegertroppen, og en annen seleksjon, basert på menns fysiske premisser til utdanning i Fallskjermjegertroppen, har skapt en følelse av å være «to A-lag».
• Deling i enkjønnede grupper kan være et godt pedagogisk grep for å introdusere et kjønn til oppgaver hvor det motsatte kjønnet regjerer og har definisjonsmakten. Dette har gitt kvinnene i Jegertroppen tilgang til ferdighetsutvikling i militære kjerneoppgaver uten at de har blitt overkjørt av menn. Tilsvarende har mennene i Fallskjermjegertroppen fått utvikle kompetanse i tradisjonelle kvinneroller («indretjenesten») uten å bli kontrollert av kvinner.
• Etter utdanningen er kvinnene i Jegertroppen langt mer motivert for videre karriere i Forsvaret enn hva vi finner i andre avdelinger. Det er imidlertid usikkert hvorvidt Forsvaret vil lykkes med å beholde disse dyktige, utviklingsorienterte og til dels eliteorienterte kvinnene i alminnelig rutinepreget tjeneste.

I sum kan vi konkludere med at Jegertroppen har vært et svært godt tiltak for å rekruttere, selektere og utdanne kompetente og operative kvinner til Forsvaret, men vi vet ikke om Forsvaret vil lykkes med å beholde dem. Vi anbefaler likevel å videreføre et tilbud som Jegertroppen på permanent basis, som en «positiv særbehandling» med tanke på utjevning av kjønnsrollemønster.