Hva kan Norge lære av andre lands tilnærming til sammensatte trusler? – rapport til Forsvarskommisjonen

Forsvarskommisjonen av 2021−2023 skal vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10−20-årsperspektiv. Som en del av denne vurderingen har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fått i oppdrag å vurdere hva Norge kan lære av Finland, Sverige, Estland, Storbritannia, Nederland og Australia når det gjelder disse landenes arbeid med å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Rapporten belyser hva som er foreslått mønsterpraksis for Nato og EU og hvordan de forskjellige landene i studien har tilnærmet seg sammensatte trusler. I beskrivelsen av landene i studien gis en ikke-uttømmende liste over aktuelle og relevante tiltak som er igangsatt eller foreslått igangsatt – men det er ikke gjort egne undersøkelser om hvorvidt tiltakene faktisk fungerer. På bakgrunn av foreslått mønstraksis, og de ulike landenes tilnærminger, er det gitt en vurdering av hva Norge kan lære for å styrke evnen til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler.

Basert på denne studien gir FFI følgende anbefalinger til Forsvarskommisjonen:

(i) Enighet om begrepsbruk og forståelse er avgjørende for god situasjonsforståelse. FFI anbefaler at Forsvarskommisjonen tar utgangspunkt i Forsvarsdepartementets definisjon, men forståelsen bør videreutvikles for å kunne utvikle politikk som skiller mellom forskjellige typer aktiviteter, intensitetsnivå på innblandingen og alvorlighetsgrad.

(ii) Foreslått mønsterpraksis og andre lands tilnærminger fremhever at nasjonal håndtering må være synkronisert, systematisk og tilpasset. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på hvordan en helhetlig og proaktiv samfunnstilnærming, med evne til synkronisert, systematisk og tilpasset håndtering, kan innrettes. Som en del av dette bør Forsvarskommisjonen vurdere nærmere et helhetlig nasjonalt forsvars- og sikkerhetskonsept.

(iii) Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan en strategisk funksjon for å styrke regjeringens situasjonsforståelse kan innrettes, hvordan norske etterretnings- og sikkerhetstjenester kan styrkes og om det er behov for å endre dagens struktur for innenlands- og utenlandsetterretning.

(iv) Det største handlingsrommet Norge har som et liberalt demokrati er å styrke motstandsdyktigheten i vårt demokrati, kritiske samfunnsfunksjoner og i befolkningen. Forsvarskommisjonen bør vurdere hvordan et moderne psykologisk forsvar kan innrettes i Norge.

(v) For å ivareta rettssikkerhet, demokrati og menneskerettigheter bør rettslige tiltak vurderes å være smale for å unngå at tiltakene en igangsetter går på bekostning av verdiene en forsøker å beskytte. Forsvarskommisjonen bør se nærmere på tiltak som fremmer åpenhet.

(vi) Det bør utøves aktsomhet med hensyn til mulige utvidelser av Forsvarets ansvar knyttet til å avskrekke, avdekke og håndtere sammensatte trusler. Forsvarets viktigste oppgaver vil være å opprettholde evne til militær avskrekking, bidra med etterretning, ha situasjonsforståelse i domener hvor Forsvaret har unike kapasiteter, samt bistå sivile myndigheter med å ivareta samfunnssikkerheten.