Hvilke tiltak bør vi prøve flere ganger? - erfaringer fra interneffektiviseringen 2009-2015

FFI-Rapport 2016

Om publikasjonen

Rapportnummer

16/01641

ISBN

978-82-464-2877-2

Format

PDF-dokument

Størrelse

2.6 MB

Last ned publikasjonen
Kristin Waage
I den nye langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2017–2020 (St. prp. nr. 151) spiller effektivisering en sentral rolle. Blant annet skal kontinuerlig forbedring og effektivisering bidra til å styrke operativ evne i møte med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står ovenfor. I tillegg er kontinuerlig forbedring og effektivisering viktig for å sørge for at den andelen av fellesskapets ressurser som tildeles forsvarssektoren, blir anvendt på best mulig vis. Å dra lærdom av tidligere erfaringer kan være av stor verdi i det fremtidige effektiviseringsarbeidet. Hva har fungert spesielt bra, og innen hvilke områder bør man bli bedre? Denne rapporten drøfter erfaringer basert på data om interneffektiviseringen (IE) i Forsvaret mellom 2009 og 2015, og totalt 230 rapporterte effektiviseringstiltak utgjør rapportens datagrunnlag. Formålet med interneffektiviseringen (2009–2015) har vært å frigjøre ressurser til prioritert virksomhet, og Forsvaret har blitt pålagt krav om å effektivisere for 170 mill. 2015-kroner (160 mill. 2012-kroner) årlig med varig effekt. Rapportens første del evaluerer i hvilken grad Forsvaret har oppnådd dette målet. De innrapporterte tiltakene skulle tilsi at Forsvaret er 1,2 mrd. kr mer effektive ved utgangen av 2015 enn ved inngangen til 2009, og at Forsvaret så vidt har møtt periodens samlede IE-krav. Men kun gevinster på et sted mellom ca. 500 til ca. 700 mill. kr kan med rimelig sikkerhet forventes å vare over tid. I tillegg har tiltak med i overkant av 300 mill. kr i rapporterte gevinster allerede falt bort våren 2016. Det betyr at IE-gevinstene som fremdeles kommer Forsvaret til gode våren 2016, er betydelig lavere enn rapporteringen på 1,2 mrd. kr skulle tilsi. Forsvaret har opplevd at IE-arbeidet har blitt mer krevende med årene. Tidligere FFI-studier peker imidlertid på flere forbedringsområder som kan øke avkastningen fra det fremtidige effektiviseringsarbeidet, hvorav identifisering og læring av beste praksis blir trukket frem som et av de sterkeste og mest tilgjengelige virkemidlene. I rapportens andre del drøfter vi derfor hvilke IE-tiltak som ser ut til å ha fungert spesielt bra og har gode forutsetninger for å kunne deles på tvers i organisasjonen. Det gjør vi gjennom å evaluere fire kriterier: økonomisk effekt, varighet, effektivitet (resultat sett opp mot ressursbruk) og delingspotensial. I analysen grupperer vi tiltakene på to måter: kostnadstype beskriver hvilke kostnader tiltaket reduserer, mens virkemidler tar for seg hvilke metoder som blir brukt for å oppnå en kostnadsreduksjon. Blant de tre kostnadstypene personellrelaterte, materiellrelaterte og EBA-relaterte kostnader, fremstår tiltak som reduserer materiellkostnadene primært som kandidat til beste praksis. Tiltakene er både relativt effektive og har et relativt godt delingspotensial. Basert på de samme kriteriene identifiserer vi på et overordnet nivå virkemidlet hjemhenting, etterfulgt av kostnadskontroll og tiltak hvor flere virkemidler benyttes samtidig, som beste praksis. I tillegg går vi i dybden på hver virkemiddelkategori og foreslår flere konkrete tiltak som ser ut til å være godt egnet for implementering i andre enheter.

Om publikasjonen

Rapportnummer

16/01641

ISBN

978-82-464-2877-2

Format

PDF-dokument

Størrelse

2.6 MB

Last ned publikasjonen

Nylig publisert