Hvordan påvirker automatisering av arbeidsoppgaver kompetansebehovet i Forsvaret?

I FFI-prosjektet «Personellstudier» gjennomfører vi aktiviteten «Automatisering i fremtidens arbeidsliv». Målet med aktiviteten er å undersøke hvordan kompetansebehovet i Forsvaret vil endres de neste 15 årene som følge av digitalisering og automatisering. I denne rapporten beskriver vi en spørreundersøkelse vi har gjennomført i Sjøforsvaret, Cyberforsvaret og Forsvarets personell- og vernepliktssenter. Hensikten var å samle inn data på individnivå som kan bidra til å svare på tre forhold: hva som vil være viktig kompetanse i fremtiden i Forsvaret, hva som er status for slik kompetanse i Forsvaret i dag og hvorvidt organisasjonen vil være i stand til å oppdatere kompetansen i takt med teknologiutviklingen. Annen forskning på automatisering i fremtidens arbeidsliv er omfattende, men sjelden rettet direkte mot militære organisasjoner og operativ virksomhet. Noe av det som gjør vår spørreundersøkelse spennende, er at vi undersøker hvorvidt funn fra annen forskning også gjelder for en militær organisasjon. Undersøkelsen viser en forventning om at teknologi vil være viktig og nyttig fremover. Det gjelder i like stor grad blant respondenter i operative stillinger som i andre typer stillinger. Imidlertid sier de operative at det er færre planer for innføring av digitaliserings- og automatiseringsteknologier i deres miljøer. Mange ledere svarer at de ikke får tak i personer med den teknologiske kompetansen det er behov for. Det gjelder særlig i Sjøforsvaret, som preges av operativ virksomhet. Forskning på arbeidslivet sier at personer med høy utdannelse og personer i stillinger med praktisk arbeid i mindre grad vil oppleve at teknologiske løsninger erstatter arbeidsoppgavene deres. Vi finner at dette også gjelder operative stillinger. Vi kan ikke se at det blir mindre behov for operativ kompetanse som en direkte følge av digitalisering og automatisering. Blant de sivile respondentene i spørreundersøkelsen har hele 80 prosent kort eller mellomlang utdannelse. Mange sivile vil derfor oppleve endringer i arbeidsoppgaver fremover som følge av teknologiutviklingen. Fra forskningen på arbeidslivet vet også vi at det er en sammenheng mellom teknologisk kompetanse i en virksomhet og virksomhetens evne til å innføre nye teknologier. Spørreundersøkelsen synes å bekrefte at denne sammenhengen også finnes blant de tre DIF-ene som deltok. Vi ser dessuten at teknologisk kompetente, positive ledere er en viktig fremmer for vellykket innføring av teknologiske løsninger. Respondentene oppgir at det som hemmer innføring av teknologiske løsninger mest, er manglende tid og mulighet, interne bestemmelser/direktiver og lovverk. Forskningen på fremtidens arbeidsliv presiserer hvor viktig det er å tenke langsiktig for å håndtere endringene som teknologiutviklingen vil medføre. Vi anbefaler derfor at Forsvaret utarbeider en kompetansestrategi med klare mål og en plan for å nå målene. Forsvaret må sørge for at organisasjonen har tilstrekkelig personell med høy kompetanse, operativ kompetanse og teknologisk kompetanse. For å lykkes med å endre organisasjonen i takt med den teknologiske utviklingen, må Forsvaret ha ledere som evner å drive de teknologiske transformasjonene. I tillegg må Forsvaret sørge for at det i organisasjonen er tilstrekkelig: endringsvilje og kompetanseutviklingsmuligheter; evne, vilje og mulighet til å ta i bruk nye teknologier samt en hensiktsmessig kompetanseflyt og kompetanseutveksling med det sivile arbeidslivet.