Kostnytteperspektiv på verneplikten og mannskapsproduksjonen i Forsvaret

Endringene i det norske forsvarets rammebetingelser har vært betydelig de siste tiårene, og har samtidig påvirket grunnlaget for verneplikten. Prinsippet om allmenn verneplikt har hatt en viktig posisjon i utformingen av utdannelses- og treningsstrukturen helt frem til i dag. Imidlertid har utviklingen gått mot stadig flere vervede soldater, hovedsakelig på grunn av økt krav til materiellteknisk kompetanse og behovet for å kunne sende soldater til internasjonale operasjoner. Mellom ytterpunktene av et rent yrkesforsvar og et forsvar basert på verneplikt finnes det mange ulike måter å utforme verneplikten på. Fem ulike modeller presenteres i denne rapporten. Hvilke av modellene for verneplikt man velger avhenger av både fagmilitære og politiske vurderinger. Det er bred politisk enighet om at det i hovedsak bør være Forsvarets behov som ligger til grunn for utforming av vernepliktsstrukturen, og fra fagmilitært hold er det uttalt at det ønskes en større grad av profesjonalisering. I et makroperspektiv kan det se ut til at verneplikten fører til samfunnsøkonomisk tap. Verneplikten er en subsidiering av Forsvaret ved at det gis tilgang på arbeidskraft til under markedspris. En nytte-/kostnadsanalyse viser et samfunnsøkonomisk tap, eller forsvarsøkonomisk gevinst, for dem som ikke ønsker å frivillig avtjene førstegangstjenesten, men som likevel blir tvunget til det som en følge av verneplikten. For de fleste av forsvarets operative avdelinger er det i et forsvarsøkonomisk perspektiv mer lønnsomt, målt i både kroner og operativ evne, å ha vervede på kontrakt fremfor årlige innrykk av vernepliktige. Dette gjelder spesielt de avdelingene som er på kort beredskap og som benyttes i internasjonale operasjoner. Grovt sett har man fire alternativer til utforming av mannskapsproduksjonen: beholde dagens modell, innføre et fullstendig profesjonelt forsvar, gjeninnføre allmenn verneplikt i praksis eller å velge en differensiert modell. Med utgangspunkt i ulike stortingsproposisjoner og -meldinger ser det ut til at å opprettholde dagens eller å innføre en ny differensiert modell er de mest sannsynlige løsningene.