Nedkjøling og gjenoppvarming av hender hos soldater i førstegangstjeneste – analyser av data fra en standardisert kuldeprovokasjonstest

FFI-Rapport 2022

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/00661

ISBN

978-82-464-3397-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

6.6 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Nina Rones Hilde Teien Kristine Gulliksrud James Mercer Arne Johan Norheim

Evne til å opprettholde god fingerferdighet hos mannskapet er viktig for Forsvaret og andre virksomheter hvor personalet må kunne håndtere verktøy og materiell utendørs. Da er det avgjørende med kunnskap som kan bidra til å forebygge lokale kulde- og frostskader med påfølgende reduksjon i fingerferdighet. Det er generelt lite forskningskunnskap om hvordan kulde påvirker soldatenes helse. Formålet med denne rapporten er å bidra til dette kunnskapsfeltet ved å undersøke hvorvidt kaldværseksponering under militærtjeneste i Nord-Norge, inkludert deltakelse på en vinterfeltøvelse, påvirker fysiologiske responser (nedkjølingshastighet og/eller oppvarmingshastighet) i hender.

For å svare på problemstillingen ble det gjennomført analyser av et datasett som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har overtatt fra Forsvarets sanitet (FSAN). Datasettet består av hudtemperatur på hendene hos to soldatkohorter i førstegangstjeneste på Setermoen, hvorav den ene kohorten startet tjenesten i august og den andre i januar. Temperaturdataene var generert fra termografiske bilder (termogrammer/varmefotografier) tatt av hendene til de to kohortene før og etter en standardisert kuldeprovokasjonstest. Kuldeprovokasjonstesten ble gjennomført på to ulike tidspunkt, først ved innrykk til førstegangstjeneste og deretter etter deltakelse på en vinterøvelse. Fra analyse av datasettet kan det se ut til at hendene til soldatene varmes opp litt raskere rett etter vinterøvelsen enn ved innrykk, og dette gjaldt begge kohortene. Vi fant ingen forskjell i gjenoppvarmingshastighet mellom de to kohortene. Imidlertid kan det se ut til at augustkohortens hender ble raskere nedkjølt etter vinterøvelsen enn hva de ble ved innrykk i august. Samtidig fant vi ikke en slik endring i nedkjølingshastighet hos januarkohorten. Målingene var ikke planlagt eller designet for å forklare hva som er årsaken(e) til disse funnene.

For å kunne forstå bedre hvorvidt kaldværseksponering, og eventuelt årstidsakklimatisering, påvirker fysiologiske responser (nedkjølingshastighet og/eller oppvarmingshastighet) i ekstremiteter, er det behov for studier som registrerer og kontrollerer for ulike faktorer som kan påvirke resultatet. Det er viktig for Forsvaret å undersøke hvorvidt trening under vinterforhold reduserer en soldats evne til å varme opp hendene etter en standardisert kuldeprovokasjonstest. Et slikt funn indikerer en lokal kuldeskade og dermed redusert operativ evne, særlig under vintertrening.

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/00661

ISBN

978-82-464-3397-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

6.6 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen

Nylig publisert