New multilateral approaches solving the nuclear energy dispute with Iran

Fokuset for denne rapporten er rettet mot mulige multilaterale tilnærminger for samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen. Tilnærmingene er ment som et verktøy i bestrebelsen etter å finne diplomatiske løsninger på atomkonflikten med Iran. Forslagene som presenteres utfordrer til nytenkning om Irans rolle i det internasjonale samfunnet generelt, og i atomforhandlingene spesielt. Rapporten undersøker muligheten for at Iran kan få aksept for å anrike uran på egen jord, gjennom et multilateralt samarbeid om produksjon av kjernebrensel under bestemte rammer. Rapporten ser i den sammenhengen på muligheten for inkludering av nye aktører i forhandlingene.Det blir presentert to modeller for multilateralt samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen. Formålet med begge modellene er å presentere forslag til løsninger som skaper større grad av innsyn i og kontroll av Irans kjernefysiske aktiviteter, som kan bidra til å minimere risikoen for spredning av kjernefysiske våpen, og som samtidig vil kunne aksepteres av Iran. Den første modellen som presenteres dreier seg om et trilateralt konsortium mellom Kasakhstan, Iran og Sør-Afrika, hvor disse aktørene samarbeider med en brenselbank. Den andre modellen dreier seg om et brenselssyklussamarbeid mellom Iran og golfstatene. I begge modellene vil de nevnte aktørene ha ansvar for forskjellige deler av den kjernefysiske brenselssyklusen. Et vilkår er at Iran ikke lagrer anriket uran på egen jord.Rapportens funn viser at tiden er moden for å vurdere å akseptere anrikning av uran på iransk jord på sikt. I tillegg er det konkludert at et samarbeid med Iran om den kjernefysiske brenselssyklusen, hvor Iran står for anrikningen og andre stater står for resten av syklusen, potensielt kan realiseres. Dette krever likevel stor grad av politisk vilje, både fra det internasjonale samfunnet og fra Iran. Et brenselssyklussamarbeid med Iran er et løsningsforslag i et langsiktig tidsperspektiv. En rekke brikker må falle på plass før forslaget kan realiseres, og av størst viktighet er det at Iran iverksetter tillitskapende tiltak, for å øke tilliten til at de har fredelige hensikter med sitt kjernefysiske program. Uavhengig av hvilke aktører som eventuelt egner seg best i et brenselssyklussamarbeid med Iran, vil det være en forutsetning at Iran legger flere kort på bordet allerede i første fase av et samarbeid.