Forskerne har arbeidet i tre år med hvilken innretning Heimevernet skal ha i årene framover. Nå er oppsummeringen kommet, i form av FFIs magasin Viten. Det ble presentert tirsdag 28. september, på det første frokostmøtet FFI har kunnet arrangere siden 2020. Pandemien har likevel ikke forsinket selve forskningsprosjektet «Heimevernet mot 2030» med mer enn et par måneder.
Opptak fra arrangementet
Går i dybden
Salen var nesten fullsatt av interesserte. Fra podiet i Oslo Militære Samfund erklærte sjef for heimevernet, Elisabeth Gifstad Michelsen, at hun så på presentasjonen som en militær høytidsstund:
– Her får vi presentert forskning som går i dybden om Heimevernet. Det er første gang i vår snart 75 år lange levetid at vi har fått slik dokumentasjon. Vi har både bidratt til prosjektet og fått avkastning underveis. Mye av det som er nevnt i rapportene kan gjøres innenfor min instruks. Samtidig har forskerne pekt på området og gitt oss mulighet for å planlegge for hvordan vi kan gå i gang med videre arbeid.
Et lerret av muligheter
Sjefsforsker Steinar Gulichsen la fram hovedresultatene. Han la vekt på at framtidas heimevern bør være en mobiliserbar militær avdeling som kan operere i hele konfliktspekteret.
– Territorielle operasjoner er kjernevirksomheten. De fire ambisjonsnivåer vi presenterer spenner opp et lerret over mulige utviklingsretninger. Men valg av nivå er ikke vårt mandat. Det er en politisk beslutning. Vurderingen må likevel starte med hva HV skal gjøre, ikke hvor mange soldater det skal ha, sa han.
Sivil kunnskap må inn
Gulichsen understreket at det vil være viktigere å utnytte sivil kompetanse og nettverk. Det er et av Heimevernets fortrinn.
HV-sjef Michelsen var enig.
– Vi er veldig opptatt av hvordan vi skal utnytte den sivile kompetansen hos soldatene våre, som vi vet langt overgår den militære. Nøkkel til hvordan vi skal få det til har vi ikke funnet ennå, så hvis noen vet hvor den er: si fra!
I panelet på FFI-frokosten satt også nestleder Runar Karlsen i Heimevernets landsråd. Dette er det høyeste rådgivende organet i HV. Det har representanter for hvert HV-distrikt og en rekke av de største medlemsorganisasjonene og næringssammenslutningene i Norge. Det teller seks millioner medlemskap – altså mer enn antall innbyggere her i landet.
Landsrådet i tenkeboksen
Programleder Anne-Lise Hammer, kommunikasjonssjef i FFI, hadde et spørsmål til Karlsen:
– I Viten er det en overskrift som spør «Hva med landsrådet?». Har du svaret?
Jeg vil ikke begi meg ut på en slik bekreftelse. Nå er dette mat for politikerne.
– Vi har etterspurt en helhetlig forskning og analyse. Derfor er vi svært positive til det som det legges fram i dag, knyttet til Heimevernets rolle og muligheter. Landsrådet er del av den prosessen. Vi er klare til å gjøre grep i både sammensetning, rolle og innhold for oss i rådet. Det er på høy tid at vi ser på mer samhandling med sivilsamfunnet, slik det antydes fra forskerne. Arbeidsutvalget vårt er allerede i gang med å se på hvordan instruksene kan endres, mot et mer framtidsrettet råd.
Hva velges?
Brede Hertzenberg, strategisk rådgiver for hærsjefen, tok ordet fra salen. Han sa at forskernes presentasjon var forbilledlig klar.
– Det er fint at ambisjonsnivåene knyttet til forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) videreføres. De forskjellige ambisjonene knyttes opp i risiko og bygger videre på ansvarliggjøring av politikerne, og hvilket risikonivå de tar. Vi ligger vel mellom det som i Viten kalles nivå 1 og 2. Kan vi få bekreftet at nivå 4, «slagkraftig sikring og innsats» er nødvendig for å møte den sikkerhetssituasjonen som siste FMR viser?
Michelsen svarte at forskningen må stå for seg selv.
– Nå skal vi gjøre våre analyser av det som er lagt fram. Jeg vil ikke begi meg ut på en slik bekreftelse. Nå er dette mat for politikerne. Det viktige for meg er at vi klarer å løse oppdraget vi satt til å løse, innenfor de rammene vi er gitt.
Både tilgangen på heimevernssoldater og utdannelsen av dem ble temaer i ordskiftet. Michelsen fryktet ikke for at det skal bli for få, selv om det i dag er bare en liten del av årskullene som innkalles til førstegangstjeneste. Derimot er det viktig med mer kompetanse.
Hun pekte på at HV-skolen på Dombås nå har preg av en våpenskole, med helhetlig ansvar for å dekke nye kunnskapsområder, basert på et territorielt operasjonskonsept og i tett kontakt med krigsskolen på Linderud.
Jeg er utrolig glad for forskningsrapportene fra FFI. Nå dreier ikke diskusjonen seg om tall, men om hvordan en komplett struktur for Heimevernet kan utvikles og se ut.
– Jeg kan nevne at vi for første gang på 20 år nå igjen har geriljakurs. Samtidig er situasjonsforståelse viktig: Vi skal håndtere ikke bare land, luft og hav. Cyberspace gir stridsfeltet en ny inndeling. Vi samarbeider med allierte om multidomener. Nylig besøkte jeg Minnesota National Guard for å lære mer om hvordan de setter asymmetriske trusler på kartet. Men vi må også trekke på sivile økosystemer når vi skal bygge ny kunnskap.
Verdikjeder trumfer objekt
I en gammeldags tankegang vil mange se for seg dagens HV-soldat som den som står med gevær og holder vakt utenfor en bygning. Elisabeth Gifstad Michelsen påpekte at framtida blir annerledes.
– Vi kommer ikke lenger utenom at objekter har verdikjeder. Dem må vi få større bevissthet rundt. Sårbarhetene henger sammen, i det fysiske domenet og cyberspace. Det FFI skisserer som tredje ambisjonsnivå, «samtidig innsats», formuleres oppgaven med å dekke grunnleggende nasjonale funksjoner og identifiserte nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er en kapasitet som Heimevernet ikke har ressurser for i dag. Det forskerne har lagt fram, gjør det likevel enklere å diskutere ressurser og risiko, sa HV-sjefen, og understreket:
– Jeg er utrolig glad for forskningsrapportene fra FFI. Nå dreier ikke diskusjonen seg om tall, men om hvordan en komplett struktur for Heimevernet kan utvikles og se ut.
