Hva kan slimålen lære oss?

På havbunnen utenfor Sørlandet ligger 36 dumpede skipsvrak proppfulle av kjemiske våpen. Slimålen forteller oss hva vrakene gjør med naturen rundt.

Forskerne fanger slimål i gamle 1,5-liters brusflasker. Ålen må fanges levende for at prøvene skal ha noen verdi.

En gjeng forskere og ingeniører står rundt et aluminiumsstativ på dekket av forskningsskipet H.U. Sverdrup II. På undersiden av stativet fester de tomme 1,5 liters plastflasker med fiskehoder i. Hva i all verden er det de holder på med? 

Før vi kommer til svaret må vi hoppe 70 år tilbake i tid. Etter andre verdenskrig brukte allierte styrker et havområde i Skagerrak som dumpingplass for om lag 45.000 tonn kjemisk ammunisjon. Fra 1945 til 1948 ble utrangerte skip fylt med gift og senket med tillatelse fra norske myndigheter.

På et 200 km2 stort område ligger i alt 36 slike skipsvrak fullastet med sennepsgass, ulike arsenforbindelser og andre stridsmidler. Nå er vitenskapsfolkene på tokt for å se hvordan ammunisjonen påvirker miljøet på havbunnen – om giften sprer seg, eller holdes inne i skipsvrakene.

 

Miljødetektiven

Sjefingeniør Marita Ljønes har jobbet ved FFI siden 1988. Når hun er ute på oppdrag er det ofte for å kartlegge, overvåke og rydde opp etter gamle militære miljøsynder.

På 90-tallet var hun med og støvsugde havnebassenget ved Håkonsvern for miljøgiften PCB. Hun har forsket på avrenning av tungmetaller fra skytefelt, og hun har tatt vannprøver for å se etter stråling fra radioaktivt avfall i Karahavet nord for Sibir. Tre til fire ganger i året er hun ute på tokt med forskningsfartøyet H.U. Sverdrup II.

Slimålen sladrer

Stativet med flaskene senkes ned til 600 meters dyp. Etter noen timer trykker en av forskerne på en knapp, og stativet flyter opp igjen med plastflaskene fulle av slimål. Ved å ta prøver av ålen vil forskerne finne ut om giften sprer seg til livet i havet. 

bilde1_1
Skikkelig ekkelt, men nyttig forskning. Slimålen kan fortelle oss mer om hvordan giftstoffer tas opp i marint liv.

– Hvis stoffene bare ligger der innestengt i vrakene er det for så vidt ikke noe problem. Hvis de tas opp i næringskjeden er det mer alvorlig, sier sjefingeniør Marita Ljønes.

Ålen må være levende når den kommer ombord for at forskerne skal få prøvene de trenger. Fisken som hentes opp blir fryst. Noen blir dissekert, hvorpå leveren legges på formalin slik at det kan tas leverprøver i etterkant. FFI tar også prøver av kjøttet for å se etter spor av arsen og arsenholdige forbindelser.
 

Klumper med sennepsgass

Allerede i 1989 var FFI på tokt i Skagerrak for å ta bilder av vrakene med fjernstyrt undervannsbåt. Ljønes mener det er viktig å følge med på utviklingen.

Skipsvrak med kjemiske våpen ombord
Dette er ett av skipsvrakene som ligger dumpet utenfor Sørlandet. Sonarbildet er tatt av den ubemannede ubåten Hugin.

– Vrakene ruster og går i oppløsning. Noen av stridsmidlene er vannløselige, blir fortynnet og forsvinner av seg selv. Mens sennepsgass klumper seg og blir liggende. Den brytes ikke ned. 

Marita Ljønes
Jeg blir alltid sjøsyk på tokt, men etter 2-3 dager går det over, sier sjefingeniør Marita Ljønes.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) tok prøver av havbunn og slimål rundt vrakene i 2015. Da FFI analyserte prøvene fant vi spor etter både sennepsgass og arsenholdige stridsmidler i sedimentene rundt ett av vrakene.  Men analyser av muskler, lever, blære og egg fra slimålen i området inneholdt ingen tegn til forgiftning fra stridsmidlene.

I 2017 og 2018 var forskerne på tokt igjen.  Denne gangen som en del av DAIMON, et EU prosjekt som skal kartlegge konsekvensene av dumpet ammunisjon i havet.

Denne gang viste prøvene fra slimål spor av arsenforbindelser som stammer fra dumpede kjemiske våpen. 

– Grunnen til at det er funnet spor av arsenforbindelser i de siste undersøkelsene er bedre analysemetoder, ikke at det har skjedd noen stor endring siden 2015, mener FFI-forsker John Aa. Tørnes.

Anbefaler nye tester hvert 10. år

I tillegg til at vi vet mer om hva som skjer med de dumpede stridsmidlene, har forskningstoktene i Skagerrak gitt ny kunnskap om opptaksmekanismer hos organismer i havet som blir utsatt for slike stoffer. Dette er upløyd mark. 

Det er ikke planlagt nye tokt i Skagerrak, men FFI anbefaler nye tokt her minst hvert tiende år framover. I mellomtiden foregår det internasjonal forskning for å finne de beste metodene for å overvåke tilstanden i slike dumpeområder.

Kan være farlig

Det blir advart mot å fiske i dumpeområde utenfor Sørlandet, men forskerne finner stadig fisketråler og annet utstyr som har satt seg fast i vrakene. Det kan føre til at stridsmidlene spres mer enn de ellers ville gjort.

Hvis noen skulle få en klump sennepsgass i trålen er det farlig. Utenfor norskekysten ligger vrakene på ca. 500-700 meters dyp, men utenfor Svenskekysten er det dumpet kjemiske våpen på 40 meters dypt. Her er det større risiko for at stridsmidlene kan komme opp i dagen.