Slik skal Europa sikre havbunnen bedre
De er 35 partnerne fra 13 land, med én felles plan: å vokte det som skjer under havoverflaten bedre. SEACURE-prosjektet skal sørge for at fiendtlige aktører ikke lenger kan operere usett i dypet.
.jpg?quality=50)
I de historiske lokalene til Sjømilitære Samfund i Horten møttes nylig en rekke europeiske aktører for å se mer på hvordan en kan overvåke og stoppe trusler under vann, blant annet mot kritisk infrastruktur på havbunnen.
Med et budsjett på over 700 millioner kroner er SEACURE (SEabed and Anti-submarine warfare Capability through Unmanned featuRe for Europe) et av de mest ambisiøse prosjektene under Det europeiske forsvarsfondet (EDF). Målet er klart: Europa må bli raskere til å oppdage og håndtere trusler mot infrastruktur på havbunnen, samtidig som evnen til å jakte ubåter styrkes.
Et stort samspill
To viktige mål for prosjektet er å identifisere operasjonskonsepter for ubåtkrigføring og krigføring på havbunnen. En ønsker å utforme et system basert på ubemannede enheter som kan inngå i konvensjonelle marinestyrker, og kunne demonstrere løsningene til sjøs under reelle forhold.
Nøkkelen ligger ikke i ett enkelt fartøy eller system, men i et komplekst samspill mellom ubemannede droner og tradisjonelle marinefartøy. Vi snakker om et «system av systemer».
Prosjektet startet helt i slutten av 2024, og skal løpe til 2028. Det vil gå i fire faser: Studie, design, prototyping og demonstrasjon.
Ved å samkjøre teknologivalg og demonstrasjonsplaner nå, sikrer en at de 35 partnere fra 13 land faktisk drar i samme retning.
Torstein Olsmo Sæbø og Kjetil Bergh Ånonsen leder prosjektet fra FFIs side.
– Vi er nå midt i designfasen. Det er viktig at den gjøres godt, slik at vi går inn i prototypefasen med de rette løsningene, sier de.
FFI jobber tett sammen med Kongsberg Discovery og flere store innenfor europeisk forsvarsindustri, som Thales og Leonardo.
FFI setter premisser
FFI spiller en nøkkelrolle, særlig innenfor havbunnskrigføring. Det handler om det som i EDF-verdenen omtales som «Seabed Warfare».
Tre fagmiljøer ved FFI er med, og bidrar til prosjektets spisskompetanse. Det er på autonome undervannsfarkoster (AUV), ubemannede overflatefarkoster (ASV) og undervannssensornoder som NILUS (Network Intelligent Underwater Sensors).
I SEACURE skal FFI blant annet demonstrere avansert sonaravbildning, dataprosessering med KI og farkostautonomi, som innebærer å kunne identifisere sabotasje eller fremmede objekter på rørledninger.
Videre ser FFI på akustisk lytting ved bruk av tauet antenne på både ASV og AUV, for å detektere mindre fartøy som fiendtlige AUV-er og andre ubemannede undervannsfartøy.
Sømløs kommunikasjon er også en del av planen: Hvordan kan ulike roboter snakke sammen under vann for å dele situasjonsforståelsen sin i nær sanntid?
Veien mot 2028
Prosjektet startet i november 2024, og skal gå over totalt 45 måneder. De neste årene vil handle om å flytte teknologien fra tegnebrettet til faktiske demonstrasjoner i sjøen. For Norge handler deltakelsen ikke bare om europeisk solidaritet, men om å sikre nasjonal kontroll over våre egne enorme havområder.
