Utenlandsk påvirkning mot Norge: – Mer komplekst og uoversiktlig enn noen gang

Markant økning fra Russland og Kina

Analysene viser at både Russland og Kina er mer opptatt av Norge enn tidligere:

• Russiske aktører har økt sin omtale av Norge med ca. 55 prosent det siste året, med 48 innlegg per dag i snitt. Aktiviteten brukes ofte til å undergrave støtten til Ukraina og framstille Norge som «russofobisk».
• Kinesiske aktører har økt sin omtale med ca. 33 prosent, med 4 innlegg per dag i snitt. Den mest oppsiktsvekkende trenden er en massiv økning i norskspråklig innhold – fra kun 6 innlegg i forrige periode til 831 innlegg i år.

Dataene er samlet inn fra 1753 ulike profiler på Facebook, Telegram, X og TikTok. Profilene tilhører offentlige myndigheter, statskontrollerte medier eller såkalte proxyaktører – det vil si medier, institusjoner og aktører med skjult statlig tilknytning.

– Vi ser at påvirkning på nett og sosiale medier øker og blir mer kompleks, sier Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved FFI.

– De sosiale medienes manglende transparens gjør det krevende, og ofte umulig, å finne ut hvem som faktisk står bak manipulasjon av meningsdannelsen i Norge. 

Første påviste forsøk mot selve valget

For første gang har forskerne avdekket et påvirkningsforsøk som var eksplisitt knyttet til selve valggjennomføringen. En pro-russisk hackergruppe gjennomførte kampanjen #OpNorway, som kombinerte aktivitet på sosiale medier med tjenestenektangrep mot blant annet Høyres nettsider rett før valget.

– Vår vurdering er at dette forsøket ikke hadde noen effekt på selve valget, men det illustrerer en vilje til å målrette aktiviteter direkte mot demokratiske prosesser. 

Ti eksempler som belyser trusselbildet

For å gi et bilde av hvordan påvirkningen foregår i praksis, inneholder rapporten ti detaljerte caser. Disse casene viser hvordan ulike aktører utnytter alt fra dramatiske enkelthendelser til langsiktig omdømmebygging:

• Russisk fordreining (Case 1): Da det russiske skipet Ursa Major forliste, ble hendelsen omskapt til en historie om at Norge nektet å redde druknende russere, en fortelling som ble spredt globalt og politisk legitimert av Dmitrij Medvedev.
• Kinesisk omdømmebygging (Case 7 og 8): Gjennom Facebook-siden VIEW Norway og bruk av norske influensere som reiser i Kina, forsøker kinesiske statsmedier å fremme doktrinen «Tell the China story well» for å skape et positivt bilde av Kina i Norge.
• Anonyme TikTok-nettverk (Case 9): Forskerne identifiserte et nettverk av syv anonyme profiler som systematisk spredte satiriske kommentarer om Sharia-lov og innvandring for å undergrave partier på venstresiden.

– Casene synliggjør hvordan påvirkning tar ulike former, fra åpne statlige narrativer til fordekt og inautentisk atferd der vi ikke kan si med sikkerhet om aktøren er norsk eller utenlandsk, forklarer Sivertsen.

En kontinuerlig utfordring for demokratiet

Rapporten understreker at påvirkning i ikke bare handler om å endre et valgresultat, men om å svekke tilliten til institusjoner, medier og politikere generelt.

– Evnen til å forstå og avdekke manipulasjon på nett er grunnleggende for å beskytte det norske demokratiet, sier Sivertsen.

– Funnene i år viser at vi må håndtere kontinuerlige påvirkningsoperasjoner som rettes mot hele samfunnet, ikke bare i ukene før et valg.

Rapporten er skrevet på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Siden 2019 har det blitt gjort lignende kartlegginger ved alle valg, de siste tre valgene er det gjort av FFI. Oppdraget har vært en del av regjeringens tiltaksplan for å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket valgpåvirkning.

– Vi har høy tillit til valg i Norge, og den må vi ta vare på. Det gjør vi blant annet gjennom å være bevisst og forberedt på at aktører som ikke ønsker oss og demokratiet vårt vel kan forsøke å påvirke oss. Rapporten bidrar med viktig kunnskap om uønsket utenlandsk påvirkning, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.