Slik sprer al-Qaida og IS seg i Vest-Afrika

Jihadistenes fremvekst

Skretting forteller at jihadistiske grupper som al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM) begynte å etablere seg i Mali allerede på 1990-tallet, opprinnelig som en utvekst fra borgerkrigen i Algerie.

I 2012 opplevde regionen et vendepunkt da jihadistiske grupper, i samarbeid med lokale separatister, tok kontroll over store deler av Nord-Mali og etablerte en islamsk stat

– Denne staten dekket et territorium større enn Frankrike før den ble slått tilbake av en fransk intervensjon i 2013. I denne perioden var det innføring av streng sharia-lovgivning og ødeleggelse av kulturelle og historiske monumenter.

En viktig faktor i jihadistenes fremvekst har vært deres evne til å tiltrekke seg lokale støttespillere ved å tilby en form for orden og rettferdighet i områder preget av kaos og statlig fravær. Skretting understreker at jihadistene har brukt både propaganda og direkte militær makt for å styrke sin posisjon. De har også utnyttet lokale konflikter og etniske spenninger for å rekruttere nye medlemmer.

Menneskelige faktorer bak jihadismen

En av de mest overraskende funnene i Skrettings forskning var å oppdage hvor «menneskelige» disse gruppene egentlig er.

– Det som overrasket meg mest var å lese interne dokumenter og se hvordan disse gruppene ikke var noe forskjellige fra andre politiske grupper eller partier. Det var mye av de samme problemstillingene – ledere som misforstår situasjonen til egne folk på bakken og krangling om strategi, og ikke minst personlige konflikter, store egoer og såret stolthet.

Skretting mener dette perspektivet er viktig for å forstå jihadistene som politiske aktører og ikke er et «naturlig fenomen» som automatisk oppstår ved svake stater eller fattigdom.

– Dette er feilbarlige mennesker som prøver å gjennomføre et politisk program under veldig pressende og spesielle omstendigheter, konkluderer han.

To hovedaktører

To store jihadistgrupper dominerer i dag regionen: JNIM (en sammenslutning av flere al-Qaida-affilierte grupper) og IS i Sahel. Selv om begge gruppene deler en jihadistisk ideologi, er det forskjeller i deres tilnærming, og det har vært kamper mellom dem.

– IS i Sahel anklager al-Qaida-fraksjonen for å være for pragmatisk – at de er for villige til å forhandle med fienden og ikke strikt nok i å implementere sharia-lovgivning. IS har i senere tid også fått en noe tydeligere internasjonal orientering, mens al-Qaida i Sahel fastholder at deres ambisjoner kun er regionale, forklarer Skretting.

Han forteller videre at det i alle tre kjerneområdene – Mali, Burkina Faso og Niger – har vært militærkupp de siste årene. De nye militærregimene har søkt nærmere samarbeid med Russland.

– Den russiske Wagner-gruppen og den maliske staten har gått inn for en svært brutal måte å drive opprørsbekjempelse på. De har ikke klart å holde jihadistopprørerne tilbake – ting har bare økt voldsomt siden Wagner kom inn, sier Skretting og fortsetter:

– Disse gruppene holder seg ikke lenger til Sahel-regionen. Særlig de siste par årene har du sett en videre spredning av disse jihadistiske gruppene inn i kyststatene i Vest-Afrika og land som Benin og Togo.

I podkast-episoden kan du høre mer om hvordan de jihadistiske grupperingene fikk fotfeste så raskt og hvordan situasjonen i denne regionen er i dag.