Datainnsamling for analyser av sosiale medier i en totalforsvarssammenheng – metoder og implikasjoner

Nasjonale trusselvurderinger i 2022 viser til en økning av statlige aktørers bruk av sosiale medier for å spre desinformasjon og utøve påvirkning for å skade demokratiske land. Det er også en markant økning i ikke-statlige aktørers bruk av sosiale medier til å spre feilinformasjon i forbindelse med kriser som for eksempel covid-19-pandemien.

Sammenstilling av informasjon fra sosiale medier som en del av det sammensatte trusselbildet er relevant for ansvarlige etater og myndigheter for Norges sikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutts (FFIs) undersøkelser av problemstillinger relatert til sosiale medier, påvirkning og desinformasjon har fremhevet nødvendigheten av fleksible analyser som kan dekke dette behovet. Samtidig er det nødvendig å ha kunnskap om og forske videre på sosiale medier og sammensatte trusler. Både operative analyser og forskning krever tilgang til relevante sosiale medier-data som kan studeres. Denne rapporten beskriver hvordan data kan samles inn fra sosiale medier.

Rapporten har to målgrupper: i) de som har behov for dataanalyser (her kalt bestillere), og ii) de som gjennom utvikling eller administrasjon av databaser er ansvarlige for tekniske aspekter ved datainnsamling (her kalt utførere). Rapporten kan også være av interesse for andre som jobber med sosiale medier og sammensatte trusler. Fokuset i rapporten er på de tekniske og praktiske sider ved datainnsamling fra sosiale medier. Det er derfor utenfor denne rapportens rammer å diskutere spesifikke aktører og tilnærminger. For bestillere vil rapporten belyse praktiske problemstillinger. Spørsmålene man ønsker å få svar på ved å analysere data fra sosiale medier, vil påvirke mengden av data som skal samles inn. Her må man balansere kostnader, i form av tid og penger, med behovet for detaljnivået på analysene.

Sosiale mediers relasjonelle natur er spesielt viktig å forstå. Det sentrale konseptet med venners venner og deres innlegg som kilde for informasjon fører til en mye større vekst i datamengden enn man kan anta, en såkalt eksponentiell økning. Det er utfordrende å gi et enkelt svar på hvordan man skal foreta avveininger, så rapporten fokuserer på å synliggjøre problemstillingen og illustrere hvilke faktorer som må tas i betraktning. For utførere gir rapporten en detaljert beskrivelse av hvordan man kan utvikle programvare for datainnsamling fra sosiale medier.

Funnene diskutert her er basert på en prototypedatainnsamler for YouTube som ble utviklet for å utforske relevante problemstillinger. Rapporten utforsker YouTube sitt programmeringsgrensesnitt (API) og hva den relasjonelle naturen betyr for data-innsamling. Sosiale medier-relasjoner diskuteres fra et utviklerperspektiv, spesielt med tanke på sosiale mediers kvoter for nedlasting av data, og hvordan det påvirker innsamlingsstrategier. Avslutningsvis drøfter rapporten mulighetene for å overføre tilnærmingene fra YouTube-prototypen til andre sosiale medier, og kommer med forslag til sanntids datainnsamlingsstrategier.