Effekter av økonomisk statshåndverk – internasjonal faglitteratur og implikasjoner for norsk sikkerhet

Denne rapporten skal bidra med et kunnskapsgrunnlag og anbefalinger for norske beslutningstakere i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet rettet mot Norge. Rapporten besvarer to problemstillinger:

1. Hva sier internasjonal forskningslitteratur om effektene av økonomisk statshåndverk?
2. Hva er implikasjonene for norske myndigheters arbeid med å redusere sikkerhetsut-fordringer ved økonomisk aktivitet?

Vi etablerer et analytisk rammeverk for å forstå effektene av økonomisk statshåndverk. Rammeverket utleder ulike måter å forstå effekt på, avhengig av om man har et avsender- eller mottaker-perspektiv og ser effekt som brutto- eller nettoresultat. Rammeverket styrker evnen til å benytte funn og konklusjoner fra faglitteraturen om effekter av økonomisk statshåndverk i en norsk sikkerhetskontekst.

Forskningen på effekter av økonomisk statshåndverk er i all hovedsak konsentrert om formelle negative økonomiske sanksjoner, men også om uformelle negative sanksjoner, positive sanksjoner, manipulering av tilgangen til økonomiske nettverk, langsiktig økonomisk engasjement og overføring av militær teknologi. Mye av forskningen på sanksjoner og andre virkemidler er fokusert på om avsenderstaten oppnår de politiske målene med sanksjoneringen. Det er også mange studier på politiske, økonomiske og sosiale bruttoresultater for mottakerstaten. Det er viet mindre oppmerksomhet om nettoresultater i forskningen. Vi har følgende seks råd og anbefalinger til norske myndigheter:

1. Norske myndigheter bør utnytte en bred verktøykasse til å forebygge, avdekke og håndtere sikkerhetstruende økonomisk aktivitet.
2. Norske myndigheter bør involvere kommersielle aktører, skape oppmerksomhet om trusler og utfordringer hos norsk næringsliv, og gi råd og føringer om å håndtere disse.
3. Norske myndigheter bør styrke internasjonalt samarbeid.
4. Kunnskapen om kostnader og avveininger ved tiltak må styrkes.
5. Trusler og sårbarheter fra sikkerhetstruende økonomisk aktivitet må vurderes opp mot andre trussel- og sårbarhetsområder.
6. Kunnskapen om sammenhengene mellom effekter av økonomisk statshåndverk og den teknologiske utviklingen må styrkes.