Evaluering av tiltak mot seksuell trakassering i Hæren i 2024
Om publikasjonen
Rapportnummer
25/047
Størrelse
4.2 MB
Språk
Norsk
I denne rapporten presenterer vi resultatene fra evalueringen av tiltak mot seksuell trakassering i Hæren i 2024. Evalueringen tar for seg tiltakene i «Helhetlig plan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret», i tillegg til Hærens egne tiltak på området. Det er kun tiltak som treffer soldater inne til førstegangstjeneste og deres nærmeste ledere, lagførerne, som evalueres. Dette er første gang effekten av Forsvarets tiltak mot seksuell trakassering studeres.
En troverdig evaluering krever en skikkelig utprøving av tiltakene. Som hovedregel gjennomfører vi derfor et forsøk der noen rekrutter inkluderes i tiltaket, mens andre ikke gjør det. Da kan vi måle effekten ved å sammenligne rekrutter med og uten tiltaket. Dette har vi gjort, og resultatene fra forsøkene viser tydelige indikasjoner på at tiltakene samlet har en forebyggende effekt, selv om vi ikke kan påvise en direkte årsakssammenheng mellom ett enkelt tiltak og omfanget av seksuell trakassering. Funnene gir både tyngde bak intensjonen med tiltakene og innsikt i hvordan Hæren kan jobbe videre med det forbyggende arbeidet.
Vi har fulgt over 2400 soldater gjennom rekruttperioden i tre ulike avdelinger i Hæren. Rekruttene har svart på spørreundersøkelser den første dagen i tjeneste (innrykksdagen), etter syv ukers tjeneste og mot slutten av tjenesten. I tillegg til omfanget av seksuell trakassering har vi kartlagt forebyggende adferd og holdninger. Kartleggingen viser at tiltakene virker gjennom flere ulike forebyggende mekanismer. Rekruttenes bevissthet rundt hvilke handlinger som innebærer seksuell trakassering, ble noe forbedret i løpet av rekruttperioden. Det samme gjelder for hvilke plikter rekruttene har når de observerer at andre utsettes for seksuell trakassering.
Forekomsten av seksuell trakassering var ikke ubetydelig blant menige i Hæren, selv om omfanget var lavere enn året før tjeneste. Vi kan påvise at seksuell trakassering har en negativ effekt på rekruttenes trivsel og samholdet innad i laget. Kjønnstrakassering var den mest fremtredende formen for seksuell trakassering. Det var 38 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene som ble utsatt for denne formen for trakassering. Vi finner at om lag halvparten av mennene hadde negative holdninger til kvinner i Forsvaret. Det kan være med på å forklare den relativt høye forekomsten av kjønnstrakassering. Til tross for at mange rekrutter hadde negative holdninger til kvinnelige ledere, viste forsøkene ingen sammenheng mellom lagførerens kjønn og hvordan rekruttenes lag presterte. Vi anbefaler et tydeligere forebyggende arbeid rettet mot kjønnstrakassering.
Vi finner at nulltoleransen for trakassering ikke er godt forankret blant de menige i Hæren. Holdningene blant rekruttene viser at kun halvparten av rekruttene ville grepet inn hvis de observerte seksuell trakassering. Vi anbefaler at Hæren jobber målrettet for å styrke de sosiale normene. Studien vår viser at samtalekonseptene som benyttes fortløpende gjennom hele tjenesten, er assosiert med økt trivsel, samhold og prestasjoner i laget. For å styrke den forebyggende effekten av konseptet etterlyser vi likevel en tydeligere rød tråd mellom forebyggende leksjoner om mobbing og seksuell trakassering (MOST) tidlig i tjenesten og gjennomføring av samtalekonsepter på lagsnivå senere i tjenesten.
En troverdig evaluering krever en skikkelig utprøving av tiltakene. Som hovedregel gjennomfører vi derfor et forsøk der noen rekrutter inkluderes i tiltaket, mens andre ikke gjør det. Da kan vi måle effekten ved å sammenligne rekrutter med og uten tiltaket. Dette har vi gjort, og resultatene fra forsøkene viser tydelige indikasjoner på at tiltakene samlet har en forebyggende effekt, selv om vi ikke kan påvise en direkte årsakssammenheng mellom ett enkelt tiltak og omfanget av seksuell trakassering. Funnene gir både tyngde bak intensjonen med tiltakene og innsikt i hvordan Hæren kan jobbe videre med det forbyggende arbeidet.
Vi har fulgt over 2400 soldater gjennom rekruttperioden i tre ulike avdelinger i Hæren. Rekruttene har svart på spørreundersøkelser den første dagen i tjeneste (innrykksdagen), etter syv ukers tjeneste og mot slutten av tjenesten. I tillegg til omfanget av seksuell trakassering har vi kartlagt forebyggende adferd og holdninger. Kartleggingen viser at tiltakene virker gjennom flere ulike forebyggende mekanismer. Rekruttenes bevissthet rundt hvilke handlinger som innebærer seksuell trakassering, ble noe forbedret i løpet av rekruttperioden. Det samme gjelder for hvilke plikter rekruttene har når de observerer at andre utsettes for seksuell trakassering.
Forekomsten av seksuell trakassering var ikke ubetydelig blant menige i Hæren, selv om omfanget var lavere enn året før tjeneste. Vi kan påvise at seksuell trakassering har en negativ effekt på rekruttenes trivsel og samholdet innad i laget. Kjønnstrakassering var den mest fremtredende formen for seksuell trakassering. Det var 38 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene som ble utsatt for denne formen for trakassering. Vi finner at om lag halvparten av mennene hadde negative holdninger til kvinner i Forsvaret. Det kan være med på å forklare den relativt høye forekomsten av kjønnstrakassering. Til tross for at mange rekrutter hadde negative holdninger til kvinnelige ledere, viste forsøkene ingen sammenheng mellom lagførerens kjønn og hvordan rekruttenes lag presterte. Vi anbefaler et tydeligere forebyggende arbeid rettet mot kjønnstrakassering.
Vi finner at nulltoleransen for trakassering ikke er godt forankret blant de menige i Hæren. Holdningene blant rekruttene viser at kun halvparten av rekruttene ville grepet inn hvis de observerte seksuell trakassering. Vi anbefaler at Hæren jobber målrettet for å styrke de sosiale normene. Studien vår viser at samtalekonseptene som benyttes fortløpende gjennom hele tjenesten, er assosiert med økt trivsel, samhold og prestasjoner i laget. For å styrke den forebyggende effekten av konseptet etterlyser vi likevel en tydeligere rød tråd mellom forebyggende leksjoner om mobbing og seksuell trakassering (MOST) tidlig i tjenesten og gjennomføring av samtalekonsepter på lagsnivå senere i tjenesten.