Heimevernet mot 2030: Framtidig rolle og oppgaver

FFI-Rapport 2019

Om publikasjonen

Rapportnummer

19/01682

ISBN

978-82-464-3220-5

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.4 MB

Last ned publikasjonen
Kjetil Hove Espen Berg-Knutsen Per Kristian Dahl Nina Rones

I de siste langtidsplanene for forsvarssektoren har Heimevernet bare i begrenset grad vært gjenstand for grundige faglige vurderinger. Stortinget har derfor bedt regjeringen om å innhente “en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver” (Utenriks- og forsvarskomiteen, 2017; s. 10). Denne rapporten er et bidrag til denne vurderingen. Studien er den første i en rekke av studier som ser på Heimevernet mot 2030. Denne rapporten skisserer en utviklingsretning mot framtidig rolle og oppgaver, mens testing av scenarioer, beregninger av behov, analyser av gap mellom dagens evne og framtidig behov og kostnadsberegninger kommer i senere studier.

Siden denne rapporten skal inngå som et grunnlag for senere studier og være et grunnlag for offentlig debatt, er det et mål at den skal nå en større leserkrets enn den som allerede har god kjennskap til Heimevernet. Rapporten er derfor omfattende, men også inndelt i klart adskilte deler, slik at det for eksempel går an å gå rett til analysen av trusler og mangler på side 127, eller til framtidig rolle og oppgaver på side 150.

Vi ser på to problemstillinger i denne studien:

  1. Hva er de viktigste truslene Norge står overfor der Heimevernet kan tenkes å bidra, innenfor rammene av totalforsvaret?
  2. Hvilken rolle, og hvilke tilhørende oppgaver, bør Heimevernet ha i framtiden?

For å svare på disse problemstillingene har vi benyttet et omfattende datagrunnlag bestående av
tidligere litteratur og studier som berører samfunns- og statssikkerhet. I tillegg har vi sett på Heimevernets historie for å forstå hvorfor Heimevernet ser ut som det gjør i dag, og vi har gjennomført kvalitative intervjuer med 36 informanter i og utenfor Forsvaret.

Vi konkluderer med følgende svar på problemstillingene:

  1. Et angrep på Norge primært med regulære, militære virkemidler er den farligste utfordringen for landet. Imidlertid mener vi at angrep som primært benytter irregulære virkemidler, som eksempelvis påvirkningsoperasjoner, cyberoperasjoner og terrorisme, er mest komplisert å oppdage og håndtere. Bedret situasjonsforståelse, bedret koordinering på tvers av sektorer og bedret evne til å motstå angrep over tid er viktige tiltak for å redusere sårbarheter og redusere faren for angrep med irregulære virkemidler. For å håndtere kriser i hele spekteret fra fred til krig sier vår analyse at det er behov for en militær reservestyrke.
     
  2. Heimevernet bør være en militær organisasjon som i dag, men i enda større grad innrettet mot utfordringer i gråsonene mellom fred og krig. Heimevernet bør være en generell reservekapasitet med evne til å yte relevant støtte til øvrige avdelinger i Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsorganisasjoner. Heimevernet bør være en distribuert, lokalt forankret organisasjon, plassert der tyngdepunktet av folk bor, i stand til å håndtere store, kombinerte og langvarige hendelser. De retningsgivende prinsippene for Heimevernet bør være fleksibel støtte, sivilt-militært samvirke og lokal forankring.

Om publikasjonen

Rapportnummer

19/01682

ISBN

978-82-464-3220-5

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.4 MB

Last ned publikasjonen

Nylig publisert