Samfunnssikkerhet mot 2030 - utviklingstrekk

Hvordan kommer verden og Norge til å utvikle seg fram mot 2030, og hvordan kan utviklingen påvirke vår samfunnssikkerhet? Denne rapporten belyser forventet utvikling i sikkerhetspolitiske, økonomiske, sosiale, klimamessige og teknologiske forhold gjennom litteraturstudier. Basert på utviklingstrekkene angir rapporten noen mulige trendbrudd og noen eksempler på hvilken betydning en videreføring av dagens trender kan ha for samfunnssikkerheten i Norge. Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser en global maktforskyvning til ikke-statlige aktører og framvoksende stormakter. Virkemiddelbruken i konflikter har endret seg, og det er en fare for at allianser som Nato og større organisasjoner kan få mindre betydning framover. Stormaktsrivalisering, utvikling av sammensatt virkemiddelbruk og samholdet i allianser vil påvirke Norge. Sosialt preges befolkningsutviklingen av vekst, urbanisering og aldring. Samtidig forventes fortsatt høy migrasjon. Andre utviklingstrekk er motreaksjoner mot globalisering og at sosiale spenninger kan øke. Økonomisk er det forventet en global vekst som gradvis vil gå saktere, men med betydelige skjevheter til fordel for stormakter og framvoksende makter. Det forventes ytterligere press på ressurser som energi, mat og vann. Økt proteksjonisme og regionalisering kan føre til økonomisk stagnasjon og tilbakegang. En raskere overgang til grønn økonomi kan ikke utelukkes. Klimaendringer forventes å få konsekvenser i flere tiår framover. Antatte konsekvenser for Norge er et varmere og våtere klima, og endring i ressurstilgangen fra andre land. Konsekvenser av klimaendringer for konfliktutvikling globalt og for samfunn og økonomi i Norge er usikre, men det antas at følgeeffekter vil kunne påvirke norsk økonomi og samfunn. Teknologiutvikling er en sentral endringsdriver i samfunnet. I denne rapporten er følgende teknologiske megatrender beskrevet: kommunikasjonsteknologi (5G), informasjonsteknologi og skybaserte tjenester, kunstig intelligens og stordata, tingenes internett, robotisering og autonome systemer, romteknologi og rombaserte tjenester, kvanteteknologier og syntetisk biologi. Felles for disse er at de gir både muligheter og utfordringer for samfunnssikkerheten. Digital transformasjon, elektrifisering og utvikling av det såkalte smartsamfunnet vil fortsette å forme samfunnet i tiden framover. Rapporten har også vurdert noen mulige trendbrudd som kan påvirke samfunnssikkerhetsarbeidet på en dypere og mer gjennomgripende måte. Rapporten beskriver tre alternative utviklingsløp: «global stagnasjon og opprør», «det grønne skiftet går raskere» og «dyp digital transformasjon av samfunnet». Utviklingsløpene er ikke gjensidig utelukkende eller uttømmende. Kritiske samfunnsfunksjoner blir stadig mer komplekse og gjensidig avhengige av hverandre. Dette krever evne til helhetlig samfunnsplanlegging, tverrsektorielt sikkerhetsarbeid og nytenkning. Den framtidige utviklingen må derfor møtes på en kunnskapsbasert og helhetlig måte.