Norge må være forberedt på storkrig

Sikkerhetspolitiske rammebetingelser kan endre seg fort, noe vi ikke minst ser i våre dager. Dette er en utfordring for langtidsplanleggingen av Forsvaret. Forsvaret er en «supertanker» som det tar lang tid å snu. Det gjelder spesielt i anskaffelsen av tyngre materiell. Det tar lang tid fra vi bestiller, til «varene» er på lager. Etter innfasing vil materiellet være en del av styrkestrukturen i flere tiår. Dette vil gi sterke føringer for hva slags trusler Forsvaret er i stand til å møte. 

Da Berlinmuren falt og den kalde krigen var over, endret trusseloppfatningen seg, spesielt etter terrorangrepene mot New York og Pentagon i 2001. Russland var ikke i fokus lenger. Forsvaret ble nedskalert og tilpasset innsatser i utlandet, spesielt i Afghanistan. Selv om arven fra det gamle invasjonsforsvaret fremdeles fantes, ble den nedprioritert og forvitret etter hvert, både med tanke på materiellet og personellets kompetanse.

Nærsynthetens problem

Da FFIs scenarioportefølje gjennomgikk en omfattende revisjon i 2006, var likevel et militært angrep fra Russland (et såkalt «strategisk overfall») ansett av forskerne våre som den dimensjonerende trusselen. I mange kretser ble dette ansett som gammeldags og utdatert. 

Hvorfor holdt FFI fast på den «gamle fienden»? Det var to grunner til det: For det første må trusselvurderinger være langsiktige. FFIs støtte til langtidsplanleggingen har en tidshorisont på 20 år. Da må man ikke gå i den fella å la seg styre for mye av raske endringer på kort sikt, noe som lett skjer når all oppmerksomhet og offentlig debatt dreier seg om disse. Dette er beskrevet som én av de kognitive fallgruvene i en FFI-rapport om langtidsplanlegging fra 2016: «nærsynthet i langtidsplanleggingen». Forsvaret må tilpasse seg den sikkerhetspolitiske utviklingen, men samtidig ta høyde for de langsiktige trendene og de overordnede rammebetingelsene som gjelder uavhengig av mer kortsiktige, dramatiske, svingninger. 

Russland sto utenfor

Og her kommer den andre grunnen til at Russland fremdeles ble ansett som en mulig langsiktig trussel: russlandsforskernes vurdering av Russlands utvikling etter den kalde krigen. Det ble pekt på at Russland ikke var blitt en del av det vestlige sikkerhetsfelleskapet, og at Russland uansett utvikling ville ha et mye større militært potensial enn Norge. Dette kombinert med Norges geografiske beliggenhet og Kolahalvøyas strategiske betydning for Russland tilsa at rammebetingelser lå fast. Etter FFIs syn måtte dette ha betydning for den fortsatte utviklingen av et nasjonalt forsvar. 

Hva blir ny normaltilstand?

Vi er nå inne i det fjerde året av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Det er allment kjent at de russiske landstyrkene i nord er kraftig redusert som følge av krigen, men det hersker liten tvil om at Russland vil forsøke bygge opp igjen sine militære kapabiliteter. 

Planen deres nå tilsier at landmakten skal utvides og tilstedeværelsen langs hele grensen til NATO økes. Når dette vil skje, avhenger blant annet av når krigføringen i Ukraina opphører. Selv om planene tilsier økt volum på landstyrkene, er det uklart hvilke lærdommer Russland trekker fra krigføringen i Ukraina, og hvordan dette vil påvirke kvalitet og innretning på styrkene. Denne usikkerheten er det ønskelig å redusere eller forstå i størst mulig grad. Hva vil dronenes inntog bety for framtidig russisk krigføring? Vil droner kombineres med bruk av kostbare stridsvogner og artilleri? Vil krigen kjempes på en annen måte i framtiden og dermed kreve annen innretning på vestlig side? Hvilke lærdommer er overførbare til en krig mot Vestens nyeste teknologi og ikke? 

Krigen kan endre seg

Forskning spesielt på det som ikke kan telles direkte, som kvalitet i forsvarsstrukturen og operasjonsmønster, er viktig for FFI når vi skal gi råd om framtidig utvikling av vårt eget forsvar. At det russiske forsvaret kan bli spisset mot storkrig, er noe FFI har holdt fast ved som dimensjonerende trussel i flere tiår. Men hvordan storkrigen vil utspille seg, kan endres. 

FFI oppdaterer jevning scenarioporteføljen sin. Scenarioporteføljen er en samling av trusselscenarioer som beskriver mulige hendelser mot Norge som Forsvaret kan få en rolle i å håndtere. I arbeidet med å utvikle scenarioene tar FFI inn ny kunnskap fra miljøer internt på FFI. Her er russlandsforskningen helt sentral. 

All kunnskap om hvordan de russiske styrkene kan tenkes å utvikle seg, og spesielt hvordan de vil utkjempe striden, er naturlig nok viktig, Et større angrep fra Russland er fortsatt sett på som den dimensjonerende trusselen mot Norge. 

Studiene av Russlands militære aktivitet i nord før og etter 2022 er viktig for den typen scenarioer vi kaller «militær posisjonering». Her ser vi på hvordan en motstander forsøker å endre en normaltilstand gjennom aktiviteter som hver for seg ikke er spesielt vanskelige å håndtere, men som samlet sett og over tid kan være en utfordring for Forsvaret når aktiviteten øker og er uforutsigbar. Derfor er kunnskap om russisk aktivitet også i lavere del av konfliktspekteret viktig for scenarioporteføljen. 

Hvordan Russland ser ut om 5, 10, 15 år, er ingen gitt å vite. Det vi uansett vet, er at Norges sikkerhet er uløselig knyttet til forholdene i Russland. Det er derfor avgjørende viktig å følge med på utviklingen – politisk, økonomisk, i forsvarsindustrien og militært. Her fyller russlandsforskerne på FFI en viktig rolle.