Disse robotene skal bryte gjennom fiendens linjer

Norge og Sverige har gått sammen for å teste ut militære operasjoner der ubemannede kjøretøyer (UGV) samarbeider med droner i luften.

En kolonne med ubemannede kjøretøyer på en støvete vei. Nordnorsk langskap. Sommer. Løvtrær.
Her blir åtte ubemannede kjøretøyer fjernstyrt samtidig i et norsk øvingsfelt. Foto: Espen Hofoss / FFI

17. september legger generalmajor Lars Lervik frem Hærens nye konsept for ubemannede systemer på Army summit 2026.

Tidligere i år skjedde den hittil største testen med ubemannede militære kjøretøyer i Norge. Hærens Combat-lab og den svenske Armeen deltok, sammen med flere forskningsmiljøer fra FFI og Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI). Observatører fra Finland, Danmark, Belgia og Nederland var også med på eksperimentet.

Testet teknologi, ikke taktikk

Scenarioet som ble spilt ut var dette: En gruppe ubemannede kjøretøyer har fått i oppdrag å bryte gjennom fiendens linjer. I luften svever overvåkingsdroner og angrepsdroner som hjelper kjøretøyene med å finne og bekjempe trusler på veien. Oppdraget er å få det siste ubemannede kjøretøyet, en svensk fjernstyrt lastebil, forbi fienden.

Alle dronene og kjøretøyene fjernstyres fra en kommandoplass.

FFIs droneforskere er med for å spille fiende. De har også droner i lufta som forsøker å stoppe og lage trøbbel for de ubemannede kjøretøyene på blå side. Fra dronene slipper de tennisballer i stedet for granater.

Kim Mathiassen er forskningsleder for manøver og robotikk (UGV) på FFI. Han er tydelig på at dette ikke var en taktisk øvelse.

– Scenarioet er kun et rammeverk for å teste teknologien. Målet var å feile, lære, oppdage svakheter, begrensninger og muligheter med de ubemannede systemene, både teknisk og konseptuelt.

En gruppe soldater foran fire ubemannede kjøretøyer. Fjell, sol og blå himmel.
Debrief etter dagens gjennomkjøring. Norsk, svensk, finsk, dansk og nederlandsk personell deler erfaringer. Foto: Espen Hofoss / FFI

Løser ett problem om gangen

En forsker gjør klar en dronesverm. Dronene står på rekke og rad på en grusplass, klare for takeoff. Sol, fjell.
Rød sides dronesverm, bevæpnet med tennisballer. Foto: Espen Hofoss / FFI

Det er nok av læringspunkter å ta med seg videre fra et slikt eksperiment. Hvordan er arbeidsbelastningen og den kognitive belastningen for operatørene? Har de kontroll og oversikt? Fungerer kommunikasjonen mellom operatør og kjøretøy? Fungerer det å mate alle observasjoner fra overvåkingsdroner og UGVer inn i kampstyringssystemet?

– Vi har det ikke travelt, men tar det slow and steady. Er det noe som svikter, stopper vi helt opp og løser det problemet, forklarer Sven Bjerke. Han jobber ved FFI, som et bindeledd mellom operative miljøer i Hæren og forskningen ved FFI

Å fjernstyre så mange kjøretøyer krever sitt av nettverket. Hva hvis kommunikasjonen blir jammet?

– Det jobbes det med parallelt, men vi ser ikke på det her i dette eksperimentet. Vi må ta en ting om gangen. I første omgang er målet å komme seg fra A til B i en koordinert fjernstyrt operasjon, sier Bjerke.

Forventer UGV-revolusjon

Bjerke legger ikke skjul på at det er mye utvikling som gjenstår.

Sven Bjerke. Foto: FFI.

– Det har skjedd en stor utvikling på luftdroner (UAV) de siste fem årene. Det kommer til skje innenfor UGV også. Da gjelder det å være posisjonert og ha testet ting på forhånd.

Han mener det uformelle internasjonale samarbeidet er et av hovedpoengene med eksperimentet.

– Vi er parallelle fagmiljøer som jobber med de samme grunnproblemene. Norge, Sverige og Finland deler dessuten noen utfordringer som ikke andre har, blant annet topografi og vinterklima. Leverandørene tar ikke alltid hensyn til våre behov, sier Bjerke.

Han forteller at Norge var tidlig ute med å teste UGV, men at Sverige nå har tatt oss igjen når det gjelder UGV-strategi og ressursbruk.

– Vi har gjort en del erfaringer på veien, og vet litt om hvilke feil de bør unngå. Nå kan vi også høste av deres erfaringer og kunnskap. Da slipper vi å gjøre samme feil to ganger.