Disse trendene påvirker samfunnssikkerheten vår

– Utviklingen frem mot 2030 kommer til å preges av digital transformasjon, klimatiltak og fremtidig konfliktutvikling, mener sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved FFI.

Fotomontasje: Shutterstock/FFI.

Sellevåg er hovedforfatter bak rapporten «Samfunnssikkerhet mot 2030 – utviklingstrekk». Her tar 13 FFI-forskere for seg følgende store spørsmål: hvordan kommer verden og Norge til å utvikle seg fram mot 2030, og hvordan kan utviklingen påvirke vår samfunnssikkerhet?

Muligheter og utfordringer

Teknologiutviklingen vil tilføre samfunnet svært mange nye muligheter og verdier. Samtidig mener forskerne at det må gjøres et kunnskapsbasert og systematisk arbeid framover for å forberede samfunnet på endringene som kommer, og de mulige utfordringene de bringer med seg.

– Kritiske samfunnsfunksjoner blir stadig med komplekse og gjensidig avhengig av hverandre. Dette krever nytenkning og en helhetlig tilnærming innen både samfunnsplanlegging og sikkerhet, sier Sellevåg.

Om rapporten

Samfunnssikkerhet mot 2030 – utviklingstrekk 

  • Forskerne har gått gjennom en rekke sentrale trender som kan påvirke vår samfunnssikkerhet, blant annet innen sikkerhetspolitikk, sosiale og økonomiske forhold, klima og teknologisk utvikling. 
  • Rapporten er skrevet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, og skal brukes som grunnlag for den kommende samfunnssikkerhetsmeldingen. 
  • 13 FFI-forskere har bidratt til rapporten. Hovedforfatter er Stig Rune Sellevåg. De andre bidragsyterne er Kjersti Brattekås, Janita Andreassen Bruvoll, Paul Magnus Hjertvik Buvarp, Harald Fardal, Bodil Farsund, Else-Marie Fykse, Hallvar Gisnås, Kristin Hellsø-Knutsen, Simen Kirkhorn, Kjell Olav Nystuen, Richard Olsen og Rikke Amilde Seehuus.

Digital transformasjon

I rapporten har FFI-forskerne sett på hvilke muligheter og utfordringer utvalgte teknologiske megatrender kan gi for samfunnssikkerheten.

– Digitale skytjenester, kunstig intelligens (AI), tingenes internett (IoT), robotisering og 5G er viktige teknologiområder som er med på å drive frem den digitale transformasjonen av samfunnet. Disse teknologiene vil bidra til økt verdiskaping i næringslivet og bedre offentlige tjenester, sier Sellevåg. 

Forskerne forventer også at ny teknologi vil få stor betydning for politiets arbeid.

– Hvilken betydning den digitale transformasjonen vil ha for samfunnssikkerheten, vil være avhengig av i hvilken grad teknologier som IoT og AI benyttes i kritiske samfunnsfunksjoner og i hvilken grad samfunnssikkerhetsperspektiver er adressert i implementeringen, sier Sellevåg.

– Vi må også forske mer på i hvilken grad Forsvaret og samfunnet for øvrig gjør seg kritisk avhengig av de nye digitale tjenestene, og i hvilken grad de digitale teknologiene bidrar til økt kompleksitet i samfunnet.

Samfunnssikkerhet knyttet til digital transformasjon handler om mer enn personvern og datasikkerhet i enkeltsystemer, mener Sellevåg.

– Vi må også vurdere hvordan den digitale transformasjonen kan endre sosiale, politiske og økonomiske forhold. 

21 trender som påvirker samfunnssikkerhet

Sikkerhetspolitikk

  • Ikke-statlige aktører og nye stormakter vil få mer makt
  • Allianser og store organisasjoner som Nato kan få mindre betydning
  • Nye virkemidlene brukes for å oppnå strategisk mål i konflikter uten å ty til konvensjonell krigføring.
  • Stormaktrivalisering, svekket alliansesamhold og ny virkemiddelbruk vil påvirke Norge.

Økonomi

  • Global vekst går gradvis saktere
  • Det forventes betydelige økonomiske skjevheter til fordel for stormakter og framvoksende makter som Kina og India
  • Det blir ytterligere press på ressurser som energi, mat og vann
  • Økt proteksjonisme og regionalisering kan gi økonomisk stagnasjon
  • En raskere overgang til en grønn økonomi kan ikke utelukkes.

Sosialt

  • Befolkning øker, urbaniseres og blir eldre.
  • Migrasjonen vil fortsatt være høy
  • Vi kan få flere motreaksjon mot globalisering. (f.eks. økt motstand mot EU).
  • Sosiale spenninger og motsetninger kan øke og skape uro.

Klima

  • Klimaet i Norge blir trolig våtere og varmere
  • Klimaendringene kan påvirke ressurstilgangen fra andre land.
  • Raskere omlegging til fornybar energi enn ventet vil kunne ramme norsk økonomi. 

Teknologi

  • Ny kommunikasjonsteknologi
  • Robotisering, kunstig intelligens og autonome systemer
  • Rombaserte tjenester
  • Kvanteteknologi
  • Syntetisk biologi

Klimaendringer og det grønne skiftet

Klimaendringer forventes å få konsekvenser i flere tiår fremover. Fortsatt satsning på det grønne skiftet og elektrifisering av samfunnet er derfor viktige klimatiltak skal Norge nå forpliktelsene i Parisavtalen. 

– Norge har gjort mye for å tilpasse seg klimaendringer og forebygge naturskader, men vi vet fremdeles for lite om samspillet mellom klimaendringer og endringer i naturen og samfunnet. Vi har heller ikke god nok oversikt over samfunnets samlede sårbarhet for klimaendringer, sier han.

Fremtidig konfliktutvikling

Også i 2019 ga FFI ut en framtidsstudie - Globale trender mot 2040. Ifølge rapporten foregår det globale maktforskyvninger til framvoksende stormakter og ikke-statlige aktører. Virkemiddelbruken i konflikt har endret seg, og en potensiell endring i allianser kan påvirke norske interesser. For Norge sin del fremstår derfor verden som mindre trygg og faren for konflikter blir større.

Sellevåg mener samfunnssikkerheten kan påvirkes på mange måter av konfliktutviklingen fremover. Spesielt viktig er forholdet til Russland, Nato og utviklingen innen terrorisme og hybride trusler. 

– Det gjenstår å se om motmidler mot dagens hybride trusler får vedvarende effekt. Vi må derfor ta høyde for at hybride trusler som datanettverksoperasjoner og påvirkningsoperasjoner vil vedvare og videreutvikle seg i tiden fremover, sier Sellevåg.

– Vi må også ta høyde for at terrorisme kan påvirke samfunnssikkerheten i form av sjokk som 11. september 2001, eller trendbrudd, som den plutselige økningen i angrep i Europa fra 2015. 

Forskerne mener vi må beskytte prosessene som sikrer vårt demokratiske styresett og nasjonale handlefrihet mot hybride trusler og terrorisme.

– Uansett retning på konfliktutviklingen vil et godt sivilt-militært samarbeid mellom aktørene i totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i kritiske samfunnsfunksjoner bidra positivt til Norges sikkerhet, sier Sellevåg. 

Hvilke konsekvenser utviklingstrekkene kan gi for nasjonal krisehåndtering og utviklingen av totalforsvaret, vil vi studere nærmere i kommende FFI-rapporter, forsikrer Sellevåg.

Tema

Samfunnssikkerhet

Hvor lett er det å ramme oss?