FFI får nytt mikrobiologisk laboratorium
Et nytt analyselaboratorium for hurtig identifikasjon av biologiske trusselstoffer skal være på plass ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i starten av 2025.
Målet er å styrke beredskapen mot biologiske trusler, både de vi kjenner i dag og de som fremtiden vil kunne bringe.
I regjeringens budsjett for 2024 er det satt av 30 millioner til det nye laboratoriet ved FFI. Da statsbudsjettet ble lagt fram tidligere i høst sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at laboratoriet vil være viktig for den nasjonale beredskapen mot biologiske trusler.
Avansert infrastruktur
Laboratoriet vil bety mye for beredskapen som faller inn under samlebetegnelsen CBRNE. Akronymet står for «Chemical, Biological, Radiological, Nuclear and Explosive».
Det nye laboratoriet vil inngå i FFIs eksisterende CBRE-beredskapslaboratorium og i tillegg være et selvstendig identifikasjonslaboratorium for biologiske trusselstoffer.
Det vil særlig handle om evnen til hurtig og sikker identifikasjon og karakterisering av både kjente og ukjente biologiske trusselstoffer i komplekse prøver.
– Det nye laboratoriet vil bli et av de mest avanserte i sitt slag og vil bidra til å gi forsvarssektoren betydelig økt operativ evne innenfor CBRNE, forteller forskningsleder Marius Dybwad ved FFIs avdeling Totalforsvar.
– Etablering av et slikt spesiallaboratorium er en kompleks og tidkrevende prosess med mange involverte med ulik fagkompetanse. Det er derfor ekstra godt å se at ting nå for alvor begynner å ta form og falle på plass, sier forskningslederen.
Store teknologiske sprang
Det nye laboratoriet vil få betydelige evner innenfor moderne genomsekvensering og bioinformatiske analyser. Dette vil legge til rette for mer helhetlige, sikrere og hurtigere identifikasjon- og karakteriseringsanalyser av hele spekteret av mulige biologiske trusselstoffer.
– Innenfor disse områdene går utviklingen svært fort. Denne utviklingen forsterkes av tilsvarende utviklingstrekk innenfor teknologiområder slik som bioteknologi, kunstig intelligens, stordataanalyse, miniatyrisering og automatisering, forteller Dybwad.
– På 90-tallet utgjorde det et stort og komplisert arbeid, gjerne et doktorgradsprosjekt, bare å kartlegge ett enkelt genom, eller til og med ett enkelt gen. I dag sekvenserer vi gener, genomer og metagenomer på svært kort tid. Dette skyldes blant annet nye kraftfulle sekvenseringsteknologier, i kombinasjon med betydelig økt regnekraft. Det er også en stadig økende tilgjengelighet av genetisk informasjon og kunnskap. Dette forsterker behovet for ekspertise innenfor flere fagfelt, også evne til å behandle og analysere store datamengder inkludert bioinformatikk.
Hjelper nødetatene
FFIs CBRE-beredskapslaboratorium har flere ganger bidratt til oppklaring av CBRNE-hendelser.Beredskapslaboratoriet gjør for eksempel analyser av mistenkelige prøver for brann- og redningsvesenet og for politiet.
I 2018 ble det formalisert at FFI skal ha et nasjonalt CBRE-beredskapslaboratorium også for de sivile aktørene. Beredskapslaboratoriet er en kapasitet for Totalforsvaret.
Politi, brannvesen og andre nødetater kan sende farlige og ukjente stoffer til FFI for analyse. Parter i avtalen er Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og FFI.
FFI drifter i dag et beredskapssystem med døgnbemannet vakttelefon som kan brukes ved hendelser som involverer farlige stoffer innenfor hele CBRNE-spekteret. Dette kan bidra til hurtig oppklaring av uønskede hendelser. Beredskapslaboratoriet er unikt i nasjonal sammenheng, som det eneste som kan håndtere prøver med ukjent innhold av kjemiske, biologiske, radioaktive og/eller eksplosive stoffer med høyt farepotensiale.