Forsvaret tester nytt norsk minesveip

Om litt over seks år skal Forsvaret gå over til ubemannet minekrigføring. Allerede nå er Marinen i gang med å teste deler av det nye utstyret.

Sommeren 2020 testet Forsvaret prototypen til et nytt minesveip utviklet av FFI og H. Henriksen mekaniske.

Det er steikende hett på dekket av minesveiperen KNM Rauma. Skipet befinner seg i skjærgården utenfor Bergen. Mannskapet er i full sving akterut, beskyttet med hjelmer, oransje redningsvester og solfaktor 30.

I dag tester de ut en prototype på et helt nytt og lett minesveip. (se film)

Det er en stor operasjon når flere hundre meter kabel, bøyer og elektronikk skal rulles ut, slepes etter båten, og hentes inn igjen. Siden det er et nytt system må mannskapet drilles i helt nye rutiner og prosedyrer for at operasjonen skal gå raskt og smidig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

IMG_7048
Det er en stor operasjon å sette ut og hente inn et minesveip, selv om det veier 10 tonn mindre enn forgjengeren.

 

Etterligner lyden av passerende skip

Et minesveip er laget for å få eventuelle miner på havbunnen til å gå av. Det gjør den ved å etterligne lydbølgene og magnetfeltene ulike fartøyer lager. Tradisjonelt er slike sveip blitt slept bak spesialdesignede, bemannede fartøyer - minesveipere. Disse fartøyene er stillegående med en «grunn» kjøl som ikke stikker lang ned under overflaten. I tillegg flyter de på luftputer, for at skipet skal ta minst mulig skade ved eventuelle eksplosjoner.

Men ufarlig er det selvsagt ikke. Det er en av grunnene til at Norge snart skal gå over til ubemannet minejakt og minesveip til sjøs. Når det nye systemet er ferdig utviklet skal autonome ubåter av typen Hugin kartlegge havbunnen for å oppdage og identifisere miner.

01_Overview_V05
Illustrasjon av det nye konseptet for ubemannet minerydding langs kysten. Autonome ubåter og småbåter gjør grovjobben med kartlegging, sveip og uskadeliggjøring av miner. Operasjonen kontrolleres fra et skip på trygg avstand.

Hvis ubåtene finner potensielle miner, kan en sende inn ubemannede overflatefartøy (USV) med engangsvåpen for å uskadeliggjøre minene. (se illustrasjon). Hvis bunntopografien er slik at Hugin ikke er i stand til å finne miner, sendes det inn USVer med minesveip for å lure eventuelle miner til å detonere. Hele operasjonen kan kontrolleres på trygg avstand fra et moderfartøy.

Flere land og selskaper er i ferd med å utvikle liknende systemer. I Norge er det allerede bestemt at Kongsberg skal være hovedleverandør. Prislappen er forventet å ligge på mellom 1,5 og 4 milliarder kroner.

Det nye systemet skal erstatte minejakt og minesveipfartøyene i Oksøy- og Alta-klassene.

To fluer i ett sveip

Forsvarets forskningsinstitutt har over flere år utviklet teknologien til det nye minesveipet. En av utfordringene ingeniører og forskere er blitt nødt til å løse er vekten. Mindre ubemannede overflatefartøyer klatrer ikke å trekke de tunge sveipene som brukes på tradisjonelle minesveipfartøyer.

f0221888
Forskningsleder Morten Nakjem og orlogskaptien Bjarte Haugsvær.

Henriksen mekaniske og FFI har derfor utviklet en prototyp på nye, lette minesveip. En variant av dette er testet i sommer – på de gamle minesveiperne i Alta-klassen. Disse minesveiperne skal oppdateres med det nye sveipet. Dermed får de benyttet moderne sveipeteknologi frem til de skal fases ut rundt 2028.

Utviklingen er blant annet finansiert med forsknings- og utviklingsmidler fra Forsvarsdepartementet.

– Ved å teste og innføre den nye sveipeteknologien i Sjøforsvaret allerede nå står vi bedre rustet når det ubemannede systemet er klart, forklarer orlogskaptein Bjarte Haugsvær.

f0244160
Prototypen som ble testet på KNM Rauma skiller seg litt fra minesveipet som skal slepes av USVer i det nye autonome systemet. Siden sveipet trekkes bak ett bemannet skip, er det lenger. og det er utstyrt med to tråldører som trekker sveipet ut i full bredde bak minesveiperen.

Trekantsamarbeid

Industrien, Forsvaret og FFI-forskere har samarbeidet tett gjennom hele prosjektet om ubemannet minekrigføring.

– Det er så mye ny teknologi som skal utvikles. Derfor er vi nødt til å samarbeide med de som skal bruke det og de som skal produsere det. Da kan vi tilpasse og justere underveis. Et slikt trekantsamarbeid gjør at vi får en løsning som blir billigere, fungerer bedre og blir raskere ferdig, sier forskningsleder Morten Nakjem ved FFI.

Mens mannskapet på Rauma testet prototypen på det nye minesveipet, satt Nakjem i en liten hytte på øya Herdla og analyserte signalene og så at alt fungerte.

Våren 2019 testet forskere ved FFI en ny metode for å sjøsette og hente inn igjen den ubemannede ubåten Hugin fra den ubemannede båten Odin. Begge skal brukes i et nytt ubemannet system for minejakt langs kysten av Norge.

Fremtidens konsept

I tillegg til å være tryggere, vil det nye systemet være raskere og mer effektivt, sier Nakjem.

– Når kartleggingen av havbunnen gjøres av en eller flere selvgående ubåter får vi dekket større områder raskere enn i dag. Hugin-ubåtene er jo teknologi som også er i bruk sivilt, blant annet i offshore. Så under kriser er det mulig å rekvirere ekstra ubåter, selv om sensorene må oppgraderes før de kan brukes, sier Nakjem.

– Modulene i systemet er billigere og lettere å erstatte, så det blir lettere å skalere opp hvis det oppstår en krise. Siden vi bruker norsk industri kan vi også lage modulene selv.

Ubemannet minekrigføring er et pilotprosjekt for innføring av autonome, modulære systemer flere steder i Forsvaret, mener Nakjem.

– Logistikk, transport, rekognosering, situasjonsforståelse, målutvelgelse, kommunikasjon. Det er bare fantasien som setter grenser for hva autonomi kan brukes til.

Tema

Autonomi

Vi jobber med autonomi for mange ulike systemer.